Tilknytning: Hva er tilknytning

Tilknytning innebærer en evne til å danne følelsesmessige og sosiale relasjoner til utvalgte personer.

Det er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, samtidig som det bidrar til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse¹.

Som tidligere nevnt er vi født med samspillsevner, men særlig fra 6-8 måneders alder blir tilknytningen synlig ved at barnet tydelig viser at det foretrekker sine omsorgspersoner. Dette kommer ofte frem ved at barnet er skeptisk til fremmede og det viser separasjonsangst, gråt eller hyl hvis omsorgspersonene forlater dem.

Faktorer som påvirker tilknytningen

Tilknytningen påvirkes i noen grad av barnets medfødte temperament, men spesielt av omsorgsgivernes sensitivitet, tilgjengelighet og stabilitet².

Barnets temperament kommer blant annet til uttrykk gjennom aktivitetsnivå, om det responderer raskt på trøst, om det lett tilpasser seg nye omgivelser, intensitet i responser som gråt, om det har en tendens til å nærme seg nye ting, eller være tilbakeholden.

Omsorgsgivers sensitivitet inkluderer blant annet graden av oppmerksomhet rettet mot barnet. Det inkluderer også i hvilken grad omsorgsgiver fleksibelt kan tilpasse seg utviklingsmessige endringer hos barnet slik at det får dekket sine behov, både i øyeblikket og over tid.

Tilgjengelighet innebærer blant annet følelsesmessig tilgjengelighet, noe som betyr å sette egne behov til side, og det å klare å være tilstede i samme øyeblikk som barnet uavhengig av barnets tilstand.

Stabilitet innebærer blant annet å identifisere og respondere på barnets behov, på en måte som gir barnet en opplevelse av forutsigbarhet.

Indre modeller

Omsorgsgivernes egenskaper og samspillet med barnet bidrar til at barnet utvikler indre modeller av forhold mellom mennesker, sammen med en følelse av trygghet. Den trygge basen som omsorgsgiveren representerer legger i sin tur et grunnlag for å utforske omgivelsene, noe som igjen gir en følelse av velbehag og mestring. I tillegg legger de indre modellene grunnlag for evnen til selv-trøst og mentalisering senere i livet².

1. Bowlby, J. (1959/2008). Attachment and loss: Attachment. Second edition. New York: Basic Books. [↩]
2. Brandtzæg, i., Smith, L. & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner: Tilknytning og behandling. Oslo: Fagbokforlaget. [↩] [↩]