Foto av fengselcelle

Det finnes et utall av torturmetoder og det kan være krevende å forholde seg til detaljer ved de ulike formene for tortur.

I arbeid med torturoverlevere er det likevel nødvendig med noe grunnkunnskap om hva pasienter kan ha vært utsatt for.

Dette vil gjøre oss bedre forberedt til å tåle historiene, møte torturoverleveren med tillit og forståelse, og til å kunne vurdere sammenheng mellom torturmetode og skade.

Videre trenger vi å vite at selv om det er generelle konsekvenser knyttet til tortur, kan spesifikke former for tortur gi spesifikke vansker eller skader.

En oversikt over utbredte psykiske og fysiske torturmetoder finner du her.

I intervjuet nedenfor forteller Aman fra sin historie. Han har gjentatte ganger blitt torturert og fengslet, og beskriver i filmen endel av den torturen han har blitt utsatt for.

Aman har skrevet ned og publisert sin historie “En frigjøringsleders historie. Aman Kedir Kamsares beretning om sitt liv” [1].

Torturens relasjonelle side

Tortur er menneskeskapt. Ved tortur skader mennesker bevisst og med hensikt andre mennesker. Tortur handler derfor også om å skade den utsattes relasjoner og evne til å kunne stole på andre mennesker i fremtiden.

Dette kan bli ytterligere skadet når torturisten bevisst veksler mellom å være hyggelig og bevisst å skade. Dette kan skape forventninger om at også mennesker som er gode mot deg, plutselig kan snu om og utsette deg for forferdelige ting. Det gode kobles til det onde. En kan ikke stole på at de gode bare er gode. Vennlighet kan snarere bli et varsel om kommende grusomhet.

En ytterligere skade kan skje når torturisten blir ekspert på å se offeret og forstå offerets reaksjonsmønster [2]. Hensikten er å bruke dette for å skade og skremme mest mulig effektivt. Hvis den torturerte viser at den bryr seg om noe, ønsker noe, har behov for noe eller reagerer på noe, vil torturisten kunne bruke dette for å slå til der personen er mest sårbar. Dette kan føre til at torturoverleveren i ettertid ikke våger å vise reaksjoner, behov, ønsker eller interesser. Personen har lært at det kan være veldig farlig å ”bli sett” på disse tingene.

Tortur er ment å skade, ikke bare den enkelte, men også hans eller hennes familie, sosiale omgivelser og samfunnet som helhet.

Nærmere om seksualisert vold

Seksualisert vold, inkludert voldtekt, nevnes spesielt her på grunn av de dramatiske konsekvensene slik tortur kan få, både fysisk, psykisk, relasjonelt og for samfunnet som helhet.

Både menn og kvinner utsettes for seksualisert tortur. Klinisk erfaring tyder på at torturerte kvinner nesten alltid har vært utsatt for seksualisert tortur. Seksualisert tortur er mye mer enn seksualisert vold. Å bli tvunget til å være naken er en form for seksualisert tortur. Verbal seksuell trakassering kan være tortur. Ofte vil torturistene søke å bryte tabu, eksempelvis ved å tvinge menn og kvinner, eller mennesker i nær familie, til å være nakne i samme celleEt individ er aldri så sårbar som når han eller hun er naken og hjelpeløs [3].

Seksualisert tortur kan gi alvorlige konsekvenser sosialt og psykologisk selv når den ikke er voldelig. For både menn og kvinner er ofte seksualisert tortur svært tabubelagt. I noen samfunn kan seksuelle overgrep medføre stor sosial skam både for den utsatte og familien [4]. Dette kan medføre sosial utstøtelse eller drap. Noe av hensikten med seksualisert tortur er å bryte ned samfunn og bringe fienden til taushet [5]. Mange kan derfor ha store problemer med å fortelle om slik tortur, også når det kan være viktig for å få beskyttelse.

Fotnoter

  1. NOVA, Notat Nr. 2/14: En frigjøringsleders historie. Aman Kedir Kamsares beretning om sitt liv
  2. Heller, D. P. (2000). Speaking The Unspeakable: An Expensive Truth. An exploration into the dynamics of sadistic and non-sadistic sexual and physical violence.
  3. Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights (2004). Protocol, I. Manual on the Effective Investigation and Documentation of Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment. Professional Training Series No8/Rev. 1. United Nations: New York and Geneva.
  4. Augeni, K. & Trane, R. (2013). Det er så godt å snakke med deg, men hva kan du gjøre for meg? Noen sentrale faktorer i møte med afrikanske kvinner utsatt for seksuelle overgrep. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (1/ 2013).
  5. Solhjell, R. (2009). Seksualisert vold i Kongo. Sosiologi i dag39(2).

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn