Flyktninger

Begrepet flyktning er definert ut fra spesifikke internasjonale konvensjoner.

I vid forstand brukes begrepet om personer som av ulike grunner tvinges på flukt fra sitt hjemland¹.

En flyktning er en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning».² ,³

En utlending anerkjennes også som flyktning dersom personen «står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet»³,⁴.

De menneskene vi møter vil i varierende grad ha fått vurdert sin rett til opphold. Oppholdsstatusen har stor betydning for den enkeltes aktuelle livssituasjon, framtidsutsikter, og dermed hva som er relevant og mulig å fokusere på i behandling. Det er derfor nyttig å kjenne til de vanligste oppholdsstatusene og å spørre klienten om hvilken oppholdsstatus den har. Her finner du mer om dette temaet.

Flyktninger og asylsøkeres bakgrunn

Flyktninger og asylsøkere er en svært sammensatt gruppe. De er fra ulike land, med ulike språk, ulike tradisjoner og ulike grunner for å flykte. Ansatte i spesialisthelsetjenesten må derfor sette seg inn i bakgrunnen til den enkelte.

Mange har opplevd ulike alvorlige gjentatte og vedvarende situasjoner som har gitt sammensatte traumer⁵. Andelen av flyktninger som har vært utsatt for traumatiske opplevelser og ekstreme belastninger er høy. I en undersøkelse av nyankomne asylsøkere fra Iran, Irak, Somalia, Serbia-Montenegro og Afghanistan, oppga 68,2 prosent å ha opplevd militære kampsituasjoner, 76,5 prosent hadde vært nær ved å bli drept, 67,1 prosent hadde opplevd drap på familie og venner, 57,3 prosent hadde vært utsatt for tortur (ubetydelig forskjell mellom kjønnene), og 31,4 prosent av kvinnene og 13,6 prosent av mennene hadde blitt voldtatt⁶. Tallene gir en god illustrasjon på flyktninger og asylsøkeres behov for beskyttelse fra ekstrem fare og forfølgelse i hjemlandet.

Traumer fra flukt

Flukten til Norge er ofte farefylt og kan gi ytterligere traumer⁷. Siden det er svært vanskelig å få innreisetillatelse til Vesten hvis en kommer fra et ”flyktningproduserende land”, kommer de fleste asylsøkere til Europa på ulovlig vis. Mange kommer via kriminelle menneskesmuglere.

Gode erfaringer

De aller fleste flyktninger og asylsøkere har likevel også gode erfaringer fra sitt tidligere liv. Noen har opplevd perioder med fred og frihet fra forfølgelse. Andre har hatt gode relasjoner og gode opplevelser innimellom problemene.

1. Justis- og politidepartementet (2011). I velferdsstatens venterom -Mottakstilbud for asylsøkere  (NOU 2011:10). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet 26.04.2021. [↩]
2. United Nations High Commissioner for Refugees (1951). Convention relating to the Status of Refugees, Signed at Geneva, on 28 July 1951.Art. 1A. Hentet 8. Juni 2015 fra https://www.fn.no/om-fn/avtaler/flyktninger/flyktningkonvensjonen [↩]
3. Utlendingsloven, LOV-1988-06-24-64. (2015). [↩] [↩]
4. Council of Europe. (1950). Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms. Art. 3. Hentet 26.04.2021 fra https://www.echr.coe.int/documents/convention_eng.pdf [↩]
5. Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M. A., Neumayer, S. M., Tingvold, L., & Sveaass, N. (2005). Det hainnle om å leve –Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim/ Oslo:  SINTEF/ NKVTS. [↩]
6. Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere (NKVTS rapport nr 4/2007). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. [↩]
7. Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget [↩]