Ved registrering og telling av type II traumer støter man på de samme utfordringene som ved type I traumer. Bildet kompliseres i tillegg av at det ikke eksisterer noen offisiell diagnose for komplekse traumer. Det finnes derfor heller ikke noen offisiell avgrensning av hvor skillet skal gå mellom enkel PTSD og kompleks PTSD.

Studier viser at pasienter med PTSD og pasienter med kompleks PTSD har ulike mønstre i symptomer, og derfor kan de deles inn i to ulike grupper <span class=”footnote”>Cloitre, M., Courtois, C.A., Ford, J.D., Green, B.L., Alexander, P., Briere, J., Herman, J.L.,Lanius, R., Stolbach, B.C.,Spinazzola, J., Van der Kolk, B.A., Van der Hart, O. (2012). The ISTSSExpert Consensus Treatment Guidelines for Complex PTSD in Adults. Hentet fra http://www.istss.org</span>, [1]. Det er studier som peker i retning av at andelen av pasienter med psykiske lidelser som har symptomer i tråd med en kompleks PTSD lidelse, kan være større enn andelen med PTSD [2]. Behandlingsapparatet bør derfor gjøre en nøye undersøkelse av hvilke symptomer den enkelte har.

Dissosiasjon

Forskning på forekomst kan kompliseres ytterligere ved å se på studier av dissosiasjon i sammenheng med PTSD. Enkelte forskere mener det finnes en undergruppe PTSD – pasienter som kjennetegnes av dissosiasjon, mens det finnes en annen undergruppe uten dissosiasjon [3], [4]. De samme forskerne antar dissosiasjonen kan være et tegn på tidlige traumer, noe man ofte finner ved kompleks PTSD. Dette støttes av funn som viser at av pasienter med dissosiative symptomer har 71 prosent opplevd overgrep i barneårene, mens bare 29 prosent av pasienter uten dissosiative symptomer har opplevd det samme [5]. Dette betyr ikke at alle med dissosiasjon eller type II traumer må ha opplevd overgrep i barneårene, men at andelen er stor [6].

Befolkningsundersøkelser av dissosiasjon

Ross [7] gjorde en befolkningsundersøkelse i byen Winnipeg i Canada. Der fant han at omtrent 1 prosent av befolkningen kunne fylle kriteriene for det som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse, mens rundt 10 prosent av den voksne befolkningen kunne fylle kriteriene for andre dissosiative lidelser. Senere oppsummeringer har kommet frem til omtrent de samme tallene i den generelle befolkningen, men betydelig høyere forekomst blant spesifikke grupper, slik som rusmisbrukere og prostituerte [8]. Blant polikliniske og innlagte pasienter har man kommet frem til forekomsttall på mellom 4 og 40 prosent [8].

Type II traumer hos flyktninger og asylsøkere

Det foreligger ingen systematisk kartlegging av type II traumer hos flyktninger og asylsøkere i Norge. Undersøkelser som foreligger viser imidlertid at de ofte har opplevd mange forskjellige potensielt traumatiske hendelser over tid. Videre peker studier i retning av at selv om flyktninger og asylsøkere ikke nødvendigvis har alle symptomene i tråd med en kompleks PTSD, så har de ofte et komplekst symptombilde, og det er grunn til å tro at kulturelle forskjeller på flere plan påvirker hvilke symptomer som registreres og rapporteres [9], [10].

Spørsmål

  • Hva er grunnen til at det er så vanskelig å gi eksakte tall for forekomst av type II traumer?

Fotnoter

  1. Newman, E., Riggs, D. S., & Roth, S. (1997). Thematic resolution, PTSD, and complex PTSD: The relationship between meaning and trauma‐related diagnoses. Journal of Traumatic Stress10(2), 197-213.
  2. van der Kolk, B. A., Roth, S., Pelcovitz, D., Sunday, S., & Spinazzola, J. (2005). Disorders of extreme stress: The empirical foundation of a complex adaptation to trauma. Journal of traumatic stress18(5), 389-399.
  3. Ginzburg, K., Koopman, C., Butler, L. D., Palesh, O., Kraemer, H. C., Classen, C. C., & Spiegel, D. (2006). Evidence for a dissociative subtype of post-traumatic stress disorder among help-seeking childhood sexual abuse survivors. Journal of Trauma & Dissociation7(2), 7-27.
  4. Lanius, R. A., Vermetten, E., Loewenstein, R. J., Brand, B., Schmahl, C., Bremner, J. D., & Spiegel, D. (2010). Emotion modulation in PTSD: Clinical and neurobiological evidence for a dissociative subtype. The American journal of psychiatry167(6), 640-647.
  5. Foote, B., Smolin, Y., Kaplan, M., Legatt, M. E., & Lipschitz, D. (2006). Prevalence of dissociative disorders in psychiatric outpatients. The American Journal of Psychiatry, 163(4).
  6. Cloitre, M., Garvert, D. W., Brewin, C. R., Bryant, R. A., & Maercker, A. (2013). Evidence for proposed ICD-11 PTSD and complex PTSD: A latent profile analysis. European journal of psychotraumatology, 4http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v4i0.20706
  7. Ross, C. A. (1991). Epidemiology of multiple personality disorder and dissociation. The Psychiatric clinics of North America, 14(3).
  8. Sar, V. (2011). Epidemiology of dissociative disorders: An overview. Epidemiology Research International.
  9. De Jong, J. T., Komproe, I. H., Spinazzola, J., van der Kolk, B. A., & Van Ommeren, M. H. (2005). DESNOS in three postconflict settings: Assessing cross-cultural construct equivalence. Journal of Traumatic Stress18(1), 13-21.
  10. Morina, N., & Ford, J. D. (2008). Complex sequelae of psychological trauma among Kosovar civilian war victims. International Journal of Social Psychiatry54(5), 425-436.

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn