Tolking

God kommunikasjon mellom pasient og helsearbeider er grunnleggende for å gi god behandling.

Lik tilgang til tjenester av god kvalitet forutsetter i mange tilfeller tilrettelagt informasjon og kommunikasjon via tolk. Likeverdige tjenester til hele befolkningen er også et uttalt mål for helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Pasientens rett til bruk av tolk er indirekte nedfelt i Helsepersonelloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og Forvaltningsloven. Myndighetene forventer at helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter, uavhengig av språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker ^[1]., ^[2]

Det er et dokumentert underforbruk av tolketjenester i helsetjenesten, og familiemedlemmer eller andre ukvalifiserte personer benyttes ofte som tolk ^[3], ^[4]. Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) anmodet i 2009 norske myndigheter om å prioritere bedre tilgjengelighet og hyppigere bruk av kvalifisert tolking i helsesektoren ^[5]

Manglende bruk av kvalifiserte tolker kan medføre alvorlige konsekvenser for pasientene. Det finnes eksempler på at dødsfall har vært knyttet til kommunikasjonsproblemer ^[6], ^[7].

Denne filmen gir et eksempel på en pasient som trenger tolk og hva som kan skje hvis man velger å ikke bruke profesjonelle tolker:

Bruk av tolk er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i seg selv. Å være en god tolkebruker krever øvelse. I tillegg er det gjerne en del vurderinger som må gjøres i forbindelse med tolkebruk. Intervjuet med Amman illustrerer en av dem.

Dersom du har behov for mer informasjon om bruk av tolk, se kilder til fordypning og e-læringskursene nedenfor.

• IMDi og Akershus universitetssykehus har utviklet et e-læringsprogram om tolking for helsepersonell.

Fotnoter

1. Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.▲
2. Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) .▲
3. Kale, E. (2006). Vi tar det vi har” Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreundersøkelse. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse 2/2006. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.▲
4. Linnestad, H. & Buzungu, H.F. (2012) Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet: Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet i hovedstadsområdet. Oslo universitetssykehus. (Rapport 15 juni 2012/rev. 15.mai 2013). Oslo: Helse Sør-Øst og Oslo kommune.▲
5. Helsedirektoratet (2011) Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse og omsorgstjenestene. IS-1924. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011). God kommunikasjon via tolk. Kortversjon. IS-0338▲
6. Saastad, E., Vangen, S., Frøen, J.F. (2007) Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study. Acta Obstetricia et Gynecologica 86, 444-450.▲
7. Moss avis (2009) Manglet tolk – kvinne døde. Artikkel fra 08.12.2009. Hentet 27. februar 2015▲