Nettsteder og kilder til mer informasjon

Mottakstilværelsen

Mottakstilværelsen og hvordan dette kan påvirke den psykiske helsen

Allerede i 1990 ble det levert flere forskningsrapporter som hadde som formål å evaluere drift og sosiale forhold på flere mottakssteder. Disse er listet opp nedenfor. Søkelyset ble rettet mot ulike organisatoriske løsninger og forslag til forbedringer. Samtlige rapporter konkluderte med at målsettingen om å skape steder med nøktern standard var oppnådd. Det gjenstod imidlertid mye når det gjaldt målsettingen om å selvstendiggjøre beboerne, og Solheim var blant dem som fant at systemet bidro til hjelpeløshet og klientifisering. Norsk offentlig utredning nummer 10 fra 2011, viser at dette har vært vedvarende problemstillinger.

Kilder som beskriver sammenhengen mellom mottakstilværelsen og psykisk helse

Backer, B. (1990). Statlige rutiner og kulturell rotløshet på asylsøkermottak. Oslo: Utlendingsdirektoratet.

Berg, B. (1990). Asylmottak – et sted å være eller et sted å lære? (IFIM-rapport). Trondheim: Stiftelsen for industriell og teknisk forskning.

Justis- og politidepartementet (2011). I velferdsstatens venterom – Mottakstilbud for asylsøkere (NOU 2011:10). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet 9. juni 2015.

Solheim, J. (1990). «Her har du ditt liv»: asylmottak som sosial system. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Wanberg, R. & Berge, B. (1990). Hvem er det som har ansvar for meg her? Styringsforhold og målrealisering ved statlige mottak. Oslo: Utlendingsdirektoratet.

Helsesøsters arbeid med flyktninger og asylsøkere

I filmen nedenfor forteller helsesøster Marit Sagerup om helsesøstres rolle overfor flyktninger og asylsøkere.

I filmen nedenfor gir helsesøster Marit Sagerup en nærmere beskrivelse av arbeidet med flyktninger og asylsøkere.

Oppholdsstatus

Asylsøker

En asylsøker er en person som har kommet til Norge på egenhånd og søker om beskyttelse. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkere oppholder seg lovlig i Norge mens asylsøknaden behandles.

Flyktning med oppholdstillatelse

Vedtak om oppholdstillatelse kan gjøres med ulik begrunnelse og kan gis med ulik varighet

1. Tidligere asylsøkere kan innvilges oppholdstillatelse i form av:
   • Beskyttelse: Svært mange asylsøkere får innvilget beskyttelse (asyl) etter Flyktningkonvensjonen eller Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK)^[24].
   • Opphold på humanitært grunnlag: Hvis en asylsøker ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse som flyktning, vil UDI og UNE vurdere om personen fyller vilkårene for oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller har særlig tilknytning til riket.
2. FN-flyktning
   En FN-flyktning, overføringsflyktning eller kvoteflyktning er en person som har flyktet til et annet land og søkt beskyttelse hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter registrering og innvilgelse av flyktningstatus, søker UNHCR om opphold i et tredje land på vegne av flyktningen. Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot. Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvem som får komme. FN-flyktninger bosettes direkte i en kommune og får arbeidstillatelse fra første stund.

Papirløse

Papirløse er en betegnelse på personer som mangler papirer på lovlig opphold i Norge. Mange er asylsøkere med endelig avslag på sin asylsøknad, men som ikke tør eller kan reise tilbake til hjemlandet. Noen av disse kan ha fått uriktig avslag^[19]. Dette kan blant annet skyldes mangel på dokumentasjon eller at personen ikke har vært i stand til å fortelle utlendningsmyndighetene nok om sin forfølgelseshistorie. Dette er svært sårbare personer, med begrensede rettigheter og ressurser som kan ha behov for dokumentasjon og hjelp til å fremme saken sin på nytt.

Mer om bosetting i kommune

Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og det er de som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Tiden det tar fra en har fått innvilget oppholdstillatelse til en faktisk bosetter seg i en kommune, kan variere fra måneder til flere år.

Introduksjonsprogrammet

Når flyktninger bosettes i en kommune har de rett og plikt til å delta på Introduksjonsprogrammet^[20]. Introduksjonsprogrammet skal minimum inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby dette. Introduksjonsprogrammet er obligatorisk og forutsetter deltagelse på full tid. Det er derfor viktig at det ved eventuelt behov for sykmelding eller behov for behandling på dagtid, er dialog mellom behandler og kommunens ansvarlige for deltakernes oppfølging av programmet.

Jus og politikk

Svært mange hendelser i flyktninger og asylsøkeres liv henger sammen med politikk og jus, både i hjemlandet, Norge og verden som helhet. Dette kan bli så omfattende at mange opplever liten grad av kontroll, forutsigbarhet og mulighet til å påvirke sitt eget liv.

Jus og politikk har ofte direkte påvirkning på flyktninger og asylsøkeres historie, aktuelle livssituasjon og fremtidsperspektiv, og dermed deres liv og helse. Det er derfor viktig at vi setter oss inn i de juridiske og politiske rammene som preger pasientens liv.

Her er noen eksempler på hvordan jus og politikk griper inn i flyktninger og asylsøkeres liv:

Krig forfølgelse og tortur

Årsaken til at mennesker flykter fra forfølgelse henger selvfølgelig sammen med politikk og rettigheter i deres hjemland, og ofte også i regionen eller verden som helhet.

Flukt

Europas tiltak for å beskytte sine grenser mot uønsket innvandring fører til at mange benytter seg av
menneskesmuglere^[23]

Beskyttelse

Muligheten til å søke asyl og beskyttelse er forankret i Flyktningkonvensjonen og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Norges fortolkning av konvensjonene påvirker sannsynligheten for å bli innvilget beskyttelse. For eksempel har antallet som blir innvilget asyl økt siden 2000 tallet.

I følge UDI sin årsrapport ble 1 prosent av de behandlede asylsakene innvilget asyl etter flyktningkonvensjonen i år 2000^[13] 29 prosent fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag, som den gangen også inkluderte beskyttelse etter EMK. I 2014 innvilget UDI opphold i 67 prosent av de realitetsbehandlede asylsøknadene (4900 personer)^[24] . 180 av disse fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag. Av de som fikk beskyttelse fikk ca ¾ beskyttelse etter flyktningkonvensjonen og ca ¼ etter EMK. En av forklaringene på økningen er at utlendingsforvaltningen tidligere hadde en ekstremt restriktiv fortolkning av flyktningkonvensjonen, og at de nå har endret dette.

Saksgangen i asylsaker, tilgang til advokat, behov for dokumentasjon i form av helseerklæringer og annen rettsikkerhetsproblematikk påvirkes av norsk lovgivning og politikk.