Mottakstilværelsen

Mottakstilværelsen og hvordan dette kan påvirke den psykiske helsen

Allerede i 1990 ble det levert flere forskningsrapporter som hadde som formål å evaluere drift og sosiale forhold på flere mottakssteder. Disse er listet opp nedenfor. Søkelyset ble rettet mot ulike organisatoriske løsninger og forslag til forbedringer. Samtlige rapporter konkluderte med at målsettingen om å skape steder med nøktern standard var oppnådd. Det gjenstod imidlertid mye når det gjaldt målsettingen om å selvstendiggjøre beboerne, og Solheim var blant dem som fant at systemet bidro til hjelpeløshet og klientifisering. Norsk offentlig utredning nummer 10 fra 2011, viser at dette har vært vedvarende problemstillinger.

Kilder som beskriver sammenhengen mellom mottakstilværelsen og psykisk helse

Backer, B. (1990). Statlige rutiner og kulturell rotløshet på asylsøkermottak. Oslo: Utlendingsdirektoratet.

Berg, B. (1990). Asylmottak – et sted å være eller et sted å lære? (IFIM-rapport). Trondheim: Stiftelsen for industriell og teknisk forskning.

Justis- og politidepartementet (2011). I velferdsstatens venterom – Mottakstilbud for asylsøkere (NOU 2011:10). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet 9. juni 2015.

Solheim, J. (1990). «Her har du ditt liv»: asylmottak som sosial system. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Wanberg, R. & Berge, B. (1990). Hvem er det som har ansvar for meg her? Styringsforhold og målrealisering ved statlige mottak. Oslo: Utlendingsdirektoratet.

Helsesøsters arbeid med flyktninger og asylsøkere

I filmen nedenfor forteller helsesøster Marit Sagerup om helsesøstres rolle overfor flyktninger og asylsøkere.

I filmen nedenfor gir helsesøster Marit Sagerup en nærmere beskrivelse av arbeidet med flyktninger og asylsøkere.

Oppholdsstatus

Asylsøker

En asylsøker er en person som har kommet til Norge på egenhånd og søker om beskyttelse. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkere oppholder seg lovlig i Norge mens asylsøknaden behandles.

Flyktning med oppholdstillatelse

Vedtak om oppholdstillatelse kan gjøres med ulik begrunnelse og kan gis med ulik varighet

  1. Tidligere asylsøkere kan innvilges oppholdstillatelse i form av:
  2. FN-flyktning
    En FN-flyktning, overføringsflyktning eller kvoteflyktning er en person som har flyktet til et annet land og søkt beskyttelse hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter registrering og innvilgelse av flyktningstatus, søker UNHCR om opphold i et tredje land på vegne av flyktningen. Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot. Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvem som får komme. FN-flyktninger bosettes direkte i en kommune og får arbeidstillatelse fra første stund.

Papirløse

Papirløse er en betegnelse på personer som mangler papirer på lovlig opphold i Norge. Mange er asylsøkere med endelig avslag på sin asylsøknad, men som ikke tør eller kan reise tilbake til hjemlandet. Noen av disse kan ha fått uriktig avslag[19]. Dette kan blant annet skyldes mangel på dokumentasjon eller at personen ikke har vært i stand til å fortelle utlendningsmyndighetene nok om sin forfølgelseshistorie. Dette er svært sårbare personer, med begrensede rettigheter og ressurser som kan ha behov for dokumentasjon og hjelp til å fremme saken sin på nytt.

Mer om bosetting i kommune

Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og det er de som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Tiden det tar fra en har fått innvilget oppholdstillatelse til en faktisk bosetter seg i en kommune, kan variere fra måneder til flere år.

Introduksjonsprogrammet

Når flyktninger bosettes i en kommune har de rett og plikt til å delta på Introduksjonsprogrammet[20]. Introduksjonsprogrammet skal minimum inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby dette. Introduksjonsprogrammet er obligatorisk og forutsetter deltagelse på full tid. Det er derfor viktig at det ved eventuelt behov for sykmelding eller behov for behandling på dagtid, er dialog mellom behandler og kommunens ansvarlige for deltakernes oppfølging av programmet.

Jus og politikk

Svært mange hendelser i flyktninger og asylsøkeres liv henger sammen med politikk og jus, både i hjemlandet, Norge og verden som helhet. Dette kan bli så omfattende at mange opplever liten grad av kontroll, forutsigbarhet og mulighet til å påvirke sitt eget liv.

Jus og politikk har ofte direkte påvirkning på flyktninger og asylsøkeres historie, aktuelle livssituasjon og fremtidsperspektiv, og dermed deres liv og helse. Det er derfor viktig at vi setter oss inn i de juridiske og politiske rammene som preger pasientens liv.

Her er noen eksempler på hvordan jus og politikk griper inn i flyktninger og asylsøkeres liv:

Krig forfølgelse og tortur

Årsaken til at mennesker flykter fra forfølgelse henger selvfølgelig sammen med politikk og rettigheter i deres hjemland, og ofte også i regionen eller verden som helhet.

Flukt

Europas tiltak for å beskytte sine grenser mot uønsket innvandring fører til at mange benytter seg av
menneskesmuglere[23]

Beskyttelse

Muligheten til å søke asyl og beskyttelse er forankret i Flyktningkonvensjonen og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Norges fortolkning av konvensjonene påvirker sannsynligheten for å bli innvilget beskyttelse. For eksempel har antallet som blir innvilget asyl økt siden 2000 tallet.

I følge UDI sin årsrapport ble 1 prosent av de behandlede asylsakene innvilget asyl etter flyktningkonvensjonen i år 2000[13] 29 prosent fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag, som den gangen også inkluderte beskyttelse etter EMK. I 2014 innvilget UDI opphold i 67 prosent av de realitetsbehandlede asylsøknadene (4900 personer)[24] . 180 av disse fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag. Av de som fikk beskyttelse fikk ca ¾ beskyttelse etter flyktningkonvensjonen og ca ¼ etter EMK. En av forklaringene på økningen er at utlendingsforvaltningen tidligere hadde en ekstremt restriktiv fortolkning av flyktningkonvensjonen, og at de nå har endret dette.

Saksgangen i asylsaker, tilgang til advokat, behov for dokumentasjon i form av helseerklæringer og annen rettsikkerhetsproblematikk påvirkes av norsk lovgivning og politikk.

Nettsider

www.udi.no

Utledningsdirektoratet

www.papirlose.no

Papirløse – Ingen mennesker er ulovlig

www.une.no

Utlendingsnemnda

www.irct.org

International Rehabilitation Council for Torture Victims er en paraplyorganisasjon for over 140 uavhengige organisasjoner som jobber for torturoverlevere.

www.imdi.no

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

www.flyktninghjelpen.no

Flyktninghjelpen er en uavhengig, humanitær organisasjon som jobber for hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt i hele verden

www.amnesty.org

Amnesty International jobber for å hindre brudd på menneskerettighetene og lager egne rapporter fra ulike deler av verden som tematiserer dette

www.hrw.org

Human Rights Watch er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som jobber med forskning og beslutningspåvirkning i forhold til menneskerettigheter.

www.unhcr.org

FNs Høykommissær for flyktninger (United Nations High Commissioner for Refugees) utarbeider egne rapporter om situasjonen i forskjellige land

www.nhc.no

Den Norske Helsingforskomitê, Helsingforskomiteen, er en ikke-statlig ideell organisasjon som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Dette gjør de gjennom overvåking, rapportering, undervisning og demokratistøtte.

www.hhri.org

Health and Human Rights Info er en internasjonal organisasjon som jobber for å tilgjengeliggjøre kunnskap og dokumentasjon for helsearbeidere som jobber med mennesker utsatt for brudd på menneskerettighetene

www.landinfo.no

Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Landinfo publiserer egenproduserte rapporter om forhold i en rekke land. Publikasjonene er utarbeidet for norske utlendingsmyndigheter.

www.reddbarna.no

Redd Barna er en internasjonal medlemsstyrt organisasjon som jobber for barn etter Barnekonvensjonen og Menneskerettighets-erklæringen.

www.hhri.org

Health and Human Rights Info er en internasjonal organisasjon som jobber for å tilgjengeliggjøre kunnskap og dokumentasjon for helsearbeidere som jobber med mennesker utsatt for brudd på menneskerettighetene

www.noas.org

Norsk organisasjon for asylsøkere er en uavhengig, ideell organisasjon, som jobber for å sikre  rettssikkerhet for den enkelte asylsøker, samt beholde ordningen med politisk asyl.

www.nhc.no

Den Norske Helsingforskomitê, Helsingforskomiteen, er en ikke-statlig ideell organisasjon som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Dette gjør de gjennom overvåking, rapportering, undervisning og demokratistøtte.

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn