ACE-studien
Hva er sammenheng mellom negative barndomserfaringer og helse?
På 1990-tallet ble det satt i gang en stor studie av en gruppe forskere og institusjoner som arbeidet med helse og forebyggende arbeid. Man ønsket å undersøke sammenhengen mellom negative barndomserfaringer og helse i den generelle voksne befolkningen. Studien ble hetende The Adverse Childhood Experiences Study.
Bakgrunn
En av ideene bak studien kom fra Vincent Felitti som på midten av 1980-tallet hjalp overvektige med å gå ned i vekt gjennom et spesifikt vektreduksjonsprogram (( ACE Reporter (2003). Hentet 21.03.15.)). Han la merke til at de som ikke fullførte programmet var de som klarte å gå ned i vekt. Dette syntes han var merkelig, og gjorde en studie for å forsøke å finne årsaken. Det han fant var at mange av de som sluttet hadde vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som barn. På bakgrunn av denne studien mente Felitti at mange ubevisst hadde lagt på seg for å skape et skjold mot uønsket seksuell interesse og som beskyttelse mot fysiske angrep. Det som ble ansett som problemet, overvekten, var med andre ord en ubevisst løsning på et underliggende problem, og gjennom programmet kom årsakene frem i lyset. Felitti ble også klar over at mange av de overvektige som hadde vært utsatt for vold og overgrep som barn, også hadde brukt tobakk, alkohol og illegale stoffer for å håndtere vanskelige følelser.
På samme tidspunkt som Felitti studerte overvektige, interesserte Robert Anda seg for psykososiale årsaker til folkehelseproblemer, slik som bruk av tobakk, alkohol, overvekt med mer. Anda og Felitti og institusjonene de tilhørte bestemte seg for å samarbeide.
Kort om studien
Felitti, Anda og institusjonene de tilhørte ønsket å gjøre en storskala befolkningsstudie for å undersøke om det var en sammenheng mellom stressende- og traumatiske barndomserfaringer, sosiale forhold og helseatferd1. Da studien startet manglet man slik informasjon (tegnet inn som røde piler på figuren).
Mellom 1995 og 1997 svarte ca 17 000 personer på spørreskjema om oppvekstvilkår og helse, samt gjennomgikk en fysisk undersøkelse. Senere har ytterligere deltakere blitt lagt til, slik at deltakerantallet er over 18 000 personer ((Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., … & Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American journal of preventive medicine, 14(4), 245-258.)).
Det finnes mye informasjon om studien og funnene fra studien på disse nettsidene:
Ace studiens resultater
ACE-studien viste at litt over en tredjedel av befolkningen ikke hadde opplevd negative livshendelser i barndommen. Litt under en fjerdedel av befolkningen hadde opplevd en negativ livshendelse. Mens litt over en tredjedel hadde opplevd to eller flere negative livshendelser.
Ett av studiens hovedfunn er at dersom man har opplevd en negativ barndomsopplevelse, er sannsynligheten høy for at man også har opplevd andre negative barndomsopplevelser.
Konsekvensene av dette er at dersom man i spesialisthelsetjenesten har en klient som har en eller to negative barndomsopplevelser, så bør en etterspørre flere erfaringer, fordi sannsynligheten er høy for at personen har
opplevd flere ((Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., … & Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American journal of preventive medicine, 14(4), 245-258.)).
Resultatene fra studien viser også en rettlinjet sammenheng mellom negative barndomserfaringer og problemer i voksen alder. Det vil si at jo flere negative barndomserfaringer en har jo større blir sannsynligheten for at man får sosiale og helserelaterte problemer i voksen alder (CDC).
Eksempler på slike problemer er:
- Alkoholmisbruk
- Kronisk obstruktiv lungesykdom(KOLS)
- Seksuelt overførbare sykdommer
- Røyking
- Selvmordsforsøk
- Ikke-planlagte svangerskap
- Svangerskap i tenårene
- Partnervold
- Depresjon
- Fosterdød
- Bruk av illegale stoffer
- Iskemisk hjertesykdom
- Leversykdommer
Studien har for eksempel vist at:
- Personer med 4 eller flere negative barndomserfaringer har 1200 prosent større sannsynlighet for å ha forsøkt å ta livet sitt, enn personer uten ACE
- Hvis gutter har 6 eller flere negative barndomserfaringer, så øker sannsynligheten for at de senere skal begynne med injiserende stoffer med 4600 prosent, sammenlignet med gutter uten slike erfaringer2
Sammenfall mellom studien og nevrobiologisk kunnskap
Robert Anda med kollegaer3 har påpekt at funnene fra ACE – studien sammenfaller med nevrobiologisk forskning og teorier. De peker på at det ekstreme stresset fra traumer kan gi vedvarende endringer i hjernen og i kroppslige systemer.
Man kan derfor si at:
Jo flere negative barndomsopplevelser, jo mer sensitivt blir stressresponssystemet, jo større blir konsekvensene for den nevrale utviklingen til barnet (inkludert hjernen). Dette gir høyere sannsynlighet for sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser, og eller tilegnelse av atferd som er skadelig for helsen. Til sammen kan dette gjøre en mer sårbar for funksjonsnedsettelser, sykdommer og sosiale problemer, som igjen gir økt risiko for tidlig død. Dette er illustrert i pyramiden:
Spørsmål
- Hvilke funn i ACE-studien tenker du er spesielt nyttige?
- ACE Reporter (2003). Hentet 21.03.15. [↩]
- Felitti, V. J. (2002). The relation between adverse childhood experiences and adult health: Turning gold into lead. Perm J, 6(1), 44-47. [↩]
- Anda, R. F., Felitti, V. J., Bremner, J. D., Walker, J. D., Whitfield, C. H., Perry, B. D., … & Giles, W. H. (2006). The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 256, 174-186. [↩]