Ordliste
Klassisk betinging
Klassisk betinging er et læringsteoretisk begrep. Begrepet innebærer en type læring der noe biologisk viktig koples sammen med et nøytralt signal
Semistrukturert intervju
Semistrukturert betyr delvis strukturert. Intervjuet kan være strukturert ved at temaene har en fastsatt rekkefølge, det kan inneholde faste formuleringer på spørsmål eller bare forslag til spørsmål, det kan være regler for når man avslutter et tema og begynner på et nytt, med mer. Et semistrukturert intervju er derfor et intervju som delvis følger en mal og et regelsett
Selvmordsrate
Innen litteratur om selvmord er det vanlig at begrepet “selvmordsrate” viser til antall selvmord pr. 100 000 mennesker.
En selvmordsrate på 12,4 betyr derfor 12,4 selvmord pr 100 000 mennesker.
Mentalisering
Mentalisering kan beskrives som “evnen til å forstå andre innenfra og seg selv utenfra”, eller “evnen til å trekke slutninger om mentale tilstander hos en selv og andre”.
Gjennom fortolkning av andres atferd og hva som påvirker denne kan vi til trekke slutninger om andres intensjoner. Dette gjør det mulig å forutsi andres atferd og ut i fra dette igjen regulere sin egen. Forutsetningen for disse vurderingene er å forstå andres og ens egne mentale tilstander, slik som følelser, motiver, ønsker og behov. Uten evne til mentalisering blir sosial samhandling vanskelig.
Flere alvorlige psykiske lidelser er assosiert med nedsatt mentalisering. Deriblant forskjellige personlighetsfortyrrelser og schizofreni.
Dissosiasjon
Dissosiasjon betyr ”oppdeling” eller ”manglende sammenheng” og er det motsatte av assosiasjon. Begrepet er tett forbundet med traumer, og det antas ofte at dissosiasjon er en automatisk overlevelsesmekanisme som trer i kraft når situasjonen er utålelig og ikke til å holde ut.
Dissosiasjon er noe omstridt og det hersker ulike forståelser av hva begrepet omfatter innen ulike fagmiljø. På den ene siden finnes forskere som mener dissosiasjon er normale bevissthetsvariasjoner. Denne gruppen forskere mener dissosiasjon kan inkludere dagdrømming, fantasi, og såkalte flyt-tilstander der en ikke har et bevisst fokus på seg selv eller omgivelsene under givende aktivitet. Det andre ytterpunktet er de som hevder dissosiasjons-begrepet kun bør brukes etter traumer, og som hevder dissosiasjon etter traumer kan skilles fra vanlige bevissthetstilstander.
Peritraumatisk dissosiasjon, derealisasjon og depresonalisering
De fleste mener dissosiative symptomer til en viss grad varierer med traumets alvorlighet. Forstavelsen “peri-” betyr “under”, og man bruker gjerne begrepet “peritraumatisk dissosiasjon” om dissosiasjon under en traumatisk hendelse. Reaksjonene man da ser beskrives gjerne folkelig som å være i “sjokk”, fordi verden føles uvirkelig og at man har en avstand til det som skjer. Relaterte begreper er derealisasjon, der verden som ovennevnt oppleves fjern eller “som på film”, og depersonalisering der man ikke har kontakt med egen kropp, kan ha nummenhetsfølelse og en opplevelse av at “noe annet styrer kroppen”. Derealisasjon og depersonalisering kan til forskjell fra peritraumatisk dissosiasjon vare lenge etter en traumatisk hendelse.
Dissosiative symptomer og strukturell dissosiasjon
I tillegg til det ovennevnte kan andre symptomer på dissosiasjon være hukommelsestap (amnesi), sansetap, redusert smerteopplevelse, stemmehøring, smerter i kroppen, samt ufrivillige bevegelser og handlinger. Avhengig av hvordan man forstår dissosiasjon kan man forstå dette som kun symptomer på dissosiasjon, eller som tegn på strukturell dissosiasjon. Tilhengere av strukturell dissosiasjon mener at ved traumer blir personligheten delt opp i større eller minde deler. Hver del har gjerne sin funksjon. Avhengig av når traumet skjer kan disse delene videreutvikle seg i isolasjon fra de andre delene.