Ankomst til Norge

Vanlige reaksjoner på traumer og ekstreme påkjenninger blir i mye forskning omtalt som normale reaksjoner på unormale situasjoner¹,².

Reaksjonene som er beskrevet under type I traumer og type II traumer ser man selvfølgelig også hos flyktninger. Med disse reaksjonene i mente kan en forstå at asylsøkere er i en spesiell psykisk og fysisk beredskap når de skal søke om asyl.

Selve asylintervjuet beskrives også av svært mange som belastende³. Her blir asylsøkerne oppfordret til å fortelle sin historie, deriblant sin traumehistorie, noe de kanskje ikke har gjort før. Dette er en situasjon som vekker forventninger om å bli bekreftet og møtt som et menneske i nød. Kompetansen og oppgaven til de som gjennomfører asylintervjuet er imidlertid først og fremst rettet mot å finne ut om historien som fortelles er sann og om vedkommende oppfyller kriteriene for å få innvilget beskyttelse. Behovet for å bli møtt og ivaretatt vil da kunne kollidere med kontrollaspektet i intervjuet⁴

Asylsøkere blir tilbudt å bo på mottak mens de venter på svar på asylsøknaden. Statlige mottak er et frivillig botilbud, men dersom en velger å ikke bo på et mottak mister man retten til økonomisk støtte. 

FN-flyktninger som kommer til Norge er i en annen situasjon. De har allerede fått beskyttelse før ankomst. De blir bosatt direkte i en kommune, og har rett til introduksjonsprogram, skolegang og arbeidstillatelse. De kommer ofte direkte fra en flyktningleir og har ingen erfaring med hvordan de norske systemene fungerer. Overgangen kan derfor også for denne gruppen være stor.

1. Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M. A., Neumayer, S. M., Tingvold, L., & Sveaass, N. (2005). Det hainnle om å leve –Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim/ Oslo:  SINTEF/ NKVTS. [↩]
2. Van der Veer, G., Rivero, V. V. & Gronenberg, M. (1994). Rådgivning og terapi med flyktninger: psykologiske problemer hos ofre for krig, tortur og undertrykkelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hentet 9. juni 2015 [↩]
3. Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget [↩]
4. Igland, O. (2008). Det handler om usikkerhet. En studie av unge asylsøker og deres møte med mottakstilværelsen i Norge (Masteroppgave). Universitetet i Tromsø. [↩]