Traumer og selvmord

Klinisk erfaring og forskning gir holdepunkter for at traumeutsatte har en høyere og mer langvarig risiko for selvmordsatferd.

Enkelte studier har funnet at sammenlignet med personer uten traumer har personer med PTSD en femdoblet risiko for å begå selvmord¹.

I forbindelse med temaet traumer og selvmord, er det naturlig å se nærmere på selvmordsatferd i ulike grupper som har vært utsatt for ulike typer traumatisk stress.

Traumatiske tap

Tap ved dødsfall eller annen separasjon er en kjent risikofaktor for selvmord. Studier viser at både de som prøver å ta sitt eget liv og de som lykkes med slike forsøk, i betydelig grad har vært utsatt for traumer som innebærer tap på et tidlig tidspunkt i livet². Hvorvidt et barn som mister en forelder erfarer en forhøyet selvmordsrisiko, er i stor grad avhengig av hvordan den gjenværende forelderen eller andre omsorgspersoner mestrer den oppståtte situasjonen. Det har betydning om barnets generelle levekår endres til det verre etter tapet. Dersom den gjenværende forelderen eller annen omsorgsperson hjelper barnet til å sørge og mestre tapet, vil dette kunne ha avgjørende betydning¹.

Personer som blir vitne til andres plutselige eller voldsomme død, og da spesielt noen som står dem nær, er spesielt utsatt for traumer. Studier av etterlatte etter selvmord viser at slik eksponering er assosiert med senere selvmordsatferd³. Flyktninger som gruppe er særlig utsatt for slike dødsfall i forbindelse med krig, forfølgelse og flukt. I en undersøkelse av nyankomne asylsøkere fra 2007 oppga rundt 67 prosent å ha opplevd drap på familie eller venner⁴.

Fysiske og seksuelle overgrep mot barn

Flere studier antyder klare sammenhenger mellom fysiske og seksuelle overgrep, og økt risiko for selvmordsatferd¹. Slike overgrep øker også risikoen for selvskading. Studier viser også at barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, har en særlig risiko for gjentatt selvmordsatferd⁵. Mange selvmordsforsøk hos en person kan derfor i noen tilfeller være en indikator for at vedkommende har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Vold

Studier viser klare sammenhenger mellom voldtekt og senere selvmordstanker og selvmordsatferd. Kvinner som har opplevd seksuelle overgrep som barn og senere voldtekt ser ut til å være spesielt utsatt for høy selvmordsrisiko⁶.

En studie av Ferrada-Noli og kolleger⁷ fant sammenheng mellom PTSD og selvmordsatferd hos flyktninger som hadde opplevd fangenskap, tortur og seksuelle overgrep. Forskerne mente også å påvise sammenheng mellom torturmetode og valgt metode for selvmordsforsøk. Personer som hadde vært utsatt for vanntortur gjorde for eksempel selvmordsforsøk med drukning, mens personer som var torturert med skarpe gjenstander gjorde selvmordsforsøk med knivstikk og kutting.

Krigstraumer

Forskning tyder på at selvmordsratene går ned i den mannlige befolkningen under krig⁸. Krig kan gi økt sosialt samhold ved opplevelse av en felles ytre trussel. For de som utsettes for direkte krigstraumer er konsekvensene negative. Det er sterk evidens for dette spesielt gjennom studier av veteraner fra Vietnamkrigen. Den store gruppen amerikanske veteraner har en signifikant økt risiko for selvmord, sammenlignet med personer som ikke har vært i krigsoperasjoner. Risikoen er spesielt høy blant dem som utviklet PTSD. I denne gruppen ses økt forekomst av både selvmordstanker og selvmordsforsøk. Forekomsten er enda større hos dem som i tillegg utviklet depresjon.

Det er særlig noen situasjoner knyttet til krig som ser ut til å øke risikoen for å utvikle PTSD. Dette gjelder for eksempel det å ha vært utsatt for kamp, beskytning og andre typer krigssonestress. Thoresen med flere⁹ fant i en norsk studie av veteraner en overdødelighet blant veteraner ved selvmord på 40 prosent der observasjonstiden var på inntil 17 år etter endt tjeneste.  Selvmordsratene i den amerikanske hæren økte fra 12.4 i 2003, til 18.1 under krigene i Afghanistan og Irak i 2008. Selvmordsratene blant veteraner fra Falklandskrigen var tre ganger så høy sammenlignet med de som var i ordinær britisk militærtjeneste. Ut fra den forskningen som foreligger på området kan man konkludere med at det er sammenheng mellom traumatisk stress, selvskading og suicidal atferd.

Asylsøkere og flyktninger har ofte opplevd krig. Som gruppe har de en overopphopning av kjente risikofaktorer med samtidig fravær av sentrale beskyttelsesfaktorer for selvmord, slik som sosiale nettverk og tilknytning til arbeidslivet¹⁰. Det foreligger ingen systematisk kartlegging av selvmordsatferd eller selvmordsproblematikk blant asylsøkere i Norge. Klinisk erfaring tilsier likevel at selvmordsproblematikk er et vanlig tema i behandling av traumatiserte asylsøkere. Forskning fra England, Nederland og Danmark indikerer at selvmordsatferd er vesentlig hyppigere blant asylsøkere enn i den øvrige befolkningen¹⁰,¹¹,¹².

1. Mehlum, L. (2012). Traumatisk stress og suicidal atferd. Suicidologi, 17(3). [↩] [↩] [↩]
2. Wasserman,D. & Cullberg, J. (1989). Early separation and suicidal behaviour in the parental homes of 40 consecutive suicide attempters. Acta Psychiatrica Scabdinavia, 79, 296-302. [↩]
3. Priegerson, H.G., Bridge, J., Maciejewski, P.K., Berry, L.C., Rosenheck, R.A., Jacobs, S.C., Bierhals, A.j., Kupfer, D.J. & Brent, D.A. (1999). Influence of traumatic grief on suicidal ideation among young adults. American Journal of Psychiatry, 156,1994-5. [↩]
4. Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. [↩]
5. Ystgaard, M., Hestetun, I., Loeg, M. & Mehlum, .L. (2004). Is there a spesific relationship between childhood  sexual and physical abuse and repeated suicidal behavior? Child Abuse and Neglect, 2 (8), 863-75. [↩]
6. Ullman, S.E. & Brecklin, L.R. (2002). Sexual assault history and suicidal behavior in a national sample of women. Suicide & Life Threatening Behavior, 32, 117-30. [↩]
7. Ferradi-Noli, M., Asberg, M. & Ormstad, K. (1998). Suicidal behavior after severe trauma. Part 2: The assosiation between methods of torture and suicidal ideation in posttraumatic stress disorder.  Journal of Traumatic Stress, 11, 113-24. [↩]
8. Grubisic-Ilic, M., Kozaric-Kovacic, D., Grubisic, F. & Kovacic, Z. (2002).  Epidemiological study of suicide in the Republic of Croatia – comparison of war and post-war periods and areas directly and indirectly affected by war. European psychiatry, 17, 259-64. [↩]
9. Thoresen, S., Mehlum, L., Moller, B. (2003). Suicide in peacekeepers. A cohort study of mortality from suicide in 22,275 Norwegians veterans from international peacekeeping operations. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 38, 605-610. [↩]
10. Goosen, S., Kunst, A. E., Stronks, K., van Oostrum, I. E., Uitenbroek, D. G., & Kerkhof, A. J. (2011). Suicide death and hospital-treated suicidal behaviour in asylum seekers in the Netherlands: a national registry-based study. BMC public health, 11(1), 484. [↩] [↩]
11. Cohen, J. (2008). Safe in our hands?: A study of suicide and self-harm in asylum seekers. Journal of forensic and legal medicine, 15(4), 235-244. [↩]
12. Stæhr, M. A., & Munk-Andersen, E. (2006). Selvmord og selvmordsadfærd blandt asylansøgere i Danmark i perioden 2001-2003. En retrospektiv undersøgelse. Ugeskr Læger, 168(17), 1650-3. [↩]