Siden dette programmet ikke primært dreier seg om kriseintervensjon vil vi ikke gå i dybden på tiltak- og oppfølging etter kriser.

Samtidig kan mange i spesialisthelsetjenesten komme i kontakt med personer i ulike typer kriser. Vi ønsker derfor å presentere noen prinsipper for kriseintervensjon, og vise til andre kilder der man kan finne mer informasjon.

Prinsipper for kriseintervensjon

Forskning de siste tiårene har vist at en del tiltak som ofte har vært brukt etter kritiske hendelser og katastrofer ikke har virket. Noen tiltak, slik som rutinemessig psykologisk debriefing av sivilt utsatte, synes ikke å forhindre PTSD og kan til og med gjøre situasjonen verre ((Hobfoll, S. E., Watson, P., Bell, C. C., Bryant, R. A., Brymer, M. J., Friedman, M. J., Friedman, M., Gersons, B.P.R., de Jong, J.T.V.M., Layne, C.M., Maguen, S., Neria, Y., Norwood, A.E., Pynoos, R.S., Reissman, D., Ruzek, J.I., Shalev, A.Y., Solomon, Z., Steinberg, A.M. & Ursano, R. J. (2007). Five essential elements of immediate and mid–term mass trauma intervention: empirical evidence. Psychiatry70(4), 283-315.)). Hobfoll satt derfor sammen et verdensomspennende panel, som ut fra studier og erfaring kom med fem prinsipper for kriseintervensjon ((Hobfoll, S. E., Watson, P., Bell, C. C., Bryant, R. A., Brymer, M. J., Friedman, M. J., Friedman, M., Gersons, B.P.R., de Jong, J.T.V.M., Layne, C.M., Maguen, S., Neria, Y., Norwood, A.E., Pynoos, R.S., Reissman, D., Ruzek, J.I., Shalev, A.Y., Solomon, Z., Steinberg, A.M. & Ursano, R. J. (2007). Five essential elements of immediate and mid–term mass trauma intervention: empirical evidence. Psychiatry70(4), 283-315.)).

Nedenfor har vi kort omtalt hvert av prinsippene

Fremme en følelse av trygghet

Kriser og potensielt traumatiske hendelser som er av en slik karakter at man frykter for sitt- eller sine nærmestes liv skaper ofte en grunnleggende utrygghet. Jo større grad av trygghet som er mulig å etablere, jo bedre. Studier viser at en økning av opplevd trygghet senker sannsynligheten for å utvikle PTSD til tross for at situasjonen generelt sett kan være utrygg.

I tillegg til fysisk sikkerhet, kan også forutsigbarhet og korrekt informasjon bidra til å fremme trygghet. Dette er viktig for å unngå spredning av usanne rykter som kan skape mer angst og uro enn nødvendig. Dette gjelder også media. For noen, spesielt barn, kan det være et godt tiltak å unngå nyhetssendinger, slik at man ikke får direkte og detaljerte påminnelser om hva som har skjedd.

Berolige

Høyt stress, sterk aktivering og angst, samt følelsesmessige svingninger er naturlige reaksjoner på hendelser som har vært en trussel mot eget eller andres liv. Reaksjonene kan vare opptil flere dager etter en kritisk eller potensielt traumatisk hendelse. Et viktig tiltak i seg selv kan derfor være å gi informasjon til utsatte og deres pårørende om at de har naturlige reaksjoner på unaturlige hendelser.

Selv om det er både vanlig og naturlig å ha sterke reaksjoner de første dagene, så peker forskningen i retning av at vedvarende reaksjoner øker sannsynligheten for utvikling av PTSD. Tiltak ved vedvarende sterke reaksjoner kan derfor være:

  • Grunningsteknikker
  • Pusteteknikker
  • Avslapningsteknikker
  • Bruk av forestillingsbilder for å skape avslappende følelser, eventuelt sammen med musikk
  • Psykoedukasjon om søvnhygiene
  • Gjøre aktiviteter som gir adspredelse og positive følelser

Disse teknikkene er nærmere omtalt i delene av kurset som handler om første-fase traumebehandling.

Det kan være fristende å tilby personer med krisereaksjoner beroligende medikamenter i form av benzodiazepiner for å lindre deres smerte. Dette bør man imidlertid være svært varsom med å gjøre. Grunnen til dette er at forskningen tyder på at bruk av benzodiazepiner, som vival, valium, sobril, xanor og lignende medikamenter kan øke sannsynligheten for utvikling av PTSD.

Fremme mestringstro og opplevelse av innflytelse og kontroll

Krisesituasjoner og potensielt traumatiske hendelser er ofte kjennetegnet av tap av kontroll og hjelpeløshet. Denne følelsen kan utvikle seg til en mer generell følelse av maktesløshet. Alt som kan motvirke følelsen av hjelpeløshet er derfor viktig.

Eksempler kan være:

  • Å gjøre praktiske og nyttige gjøremål
  • Å prioritere og sortere hvilke problemstillinger som skal løses og i hvilken rekkefølge
  • Å ta opp igjen dagligdagse aktiviteter så raskt som mulig

Det er ofte bedre å gjøre aktiviteter sammen med noen fremfor å gjøre noe for noen. Videre er det viktig at den utsatte har både materielle ressurser og andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. Det vil for eksempel være demoraliserende å stå i kø for å få et midlertidig sted å bo hvis det ikke er husvære å oppdrive.

Fremme opplevelse av samhold

Mye forskning viser at sosial støtte er viktig for å motvirke traumer. Det er imidlertid begrenset erfaring med hvordan man kan omsette forskningsfunn på sosial støtte til tiltak for de berørte. Noen punkter kan likevel nevnes:

  • Det er viktig å opprette kontakt med familie og pårørende så raskt som mulig, samt holde familien samlet. Hvis familiemedlemmer har kommet bort fra hverandre på grunn av den kritiske hendelsen eller katastrofen, er det viktig å gi informasjon om familie og pårørende.
  • Det er viktig å sikre at støttepersoner faktisk er støttepersoner, og at de ikke reagerer med å minimalisere andres utfordringer, ha for høye forventninger, overse de utsattes reaksjoner, påføre skyld og skam.
  • Det er viktig å følge spesielt tett opp personer som i utgangspunktet hadde et lite sosialt nettverk.

Fremme håp

De som klarer å bevare håpet i krisesituasjoner har lavere sannsynlighet for å utvikle traumer. Det er viktig å ikke undervurdere de utfordringene den enkelte har, men utover dette kan alle intervensjoner som formidler et håp om en håndterbar eller positiv fremtid være positivt.

Dette kan innebære hjelp med å:

  • Redusere utsattes overdrevne oppfattelse av eget ansvar
  • Redusere grubling
  • Normalisere reaksjoner
  • Motvirke irrasjonell frykt
  • Bistå med hjelp til å håndtere ekstrem unngåelse

Spørsmål

Hvilke tiltak tenker du er de viktigste etter en potensielt traumatisk hendelse?

Andre informasjonskilder

Når krisen rammer er et nettkurs som er spesielt beregnet på kriseteam, men der også andre yrkesgrupper vil finne mye informasjon som er nyttig i møte med krisesituasjoner. Kurset bygger på Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen er under revisjon.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har oversatt en håndbok i hvordan man bør følge opp personer utsatt for katastrofer. NKVTS har også lagt ut en oppsummering av hva som bør inngå i moderne krisestøtte.

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn