Komplisert sorg og behandling

Når vi mister noen som står oss nær opplever de fleste sorgreaksjoner i varierende grad. Selv om de aller fleste etter en tid gjenopptar sitt daglige liv, er det noen som opplever et mer komplisert sorgforløp.

Disse preges av en intens og langvarig sorg som ikke letter over tid, og som i betydelig grad medfører nedsatt funksjonsnivå og livskvalitet. Sorgforløpet er da komplisert i den forstand at den naturlige sorgprosessen er forstyrret.

Når tapet har skjedd under traumatiske omstendigheter, blir sorgprosessen ofte sammenfiltret med posttraumatiske reaksjoner. Flere grupper kan være sårbar for dette, deriblant flyktninger.

Kjennetegn

Dersom en person har mer enn tre av følgende symptomer mer enn seks måneder etter en nær persons dødsfall, kan den lide av komplisert sorg¹:

• Sterke følelser av lengsel etter avdøde
• Intens følelse av å være ensom, selv i selskap med andre
• Sterke følelser av sinne eller bitterhet relatert til dødsfallet
• Følelse av at livet er tomt eller meningsløst uten den avdøde
• Tenker så mye på avdøde at det forstyrrer handlinger eller relasjoner til andre
• Sterke følelser av vantro om dødsfallet eller store vansker med å akseptere dødsfallet
• Føler seg sjokkert, lamslått, omtåket eller følelsesmessig nummen
• Vansker med å bry seg om eller stole på andre
• Sterk følelsesmessig eller fysisk aktivtering når man blir konfrontert med tapet
• Unngåelse av mennesker, steder eller ting som kan minne om tapet
• Sterk trang til å se, ta på, høre eller lukte på ting for å føle seg nær avdøde

Forekomst

Man antar at 7 prosent av de som mister noen som står dem nær utvikler kompliserte sorgreaksjoner. Den måten dødsfallet skjer på ser ut til å øke risikoen for en komplisert sorgreaksjon. Plutselige dødsfall i ung alder, dødsfall ved ulykker, selvmord, mord og brå sykdomsdød kan bidra til komplisert sorg². Dramatiske dødsfall kan forårsake alvorlige psykiske og fysiske helseplager for de etterlatte.

Studier viser at dersom foreldre mister et barn trenger minst halvparten av dem profesjonell hjelp ett og et halvt år etter dødsfallet. En studie etter 22. juli terroren viste at etter tre år og fire måneder stod fremdeles halvparten av de etterlatte helt eller delvis utenfor arbeidslivet. En dansk studie viste at foreldre som mister barn har en økt risiko for tidlig død. Tidlig tap av forelder er assosiert med økte helseplager gjennom livet³. Klinisk erfaring fra behandling av traumatiserte flyktninger viser også at kombinasjonen av kompliserte sorgreaksjoner og posttraumatiske lidelser er relativt vanlig.

Risikofaktorer

Det er viktig å være oppmerksom på følgende risikofaktorer²:

• Tidligere historie med stemnings- og angstlidelser
• Et tidlig ustabilt tilknytningsmønster
• Tidligere traumer og tap
• Høy grad av avhengighet av den avdøde

En ny diagnose?

Komplisert sorg har likhetstrekk med depresjon og PTSD, men det er også forskjeller. Ingen av de internasjonale klassifikasjonssystemene for psykiske lidelser, DSM eller ICD, har hatt en egen diagnose for sorg. I forbindelse med at disse skulle revideres ble det fremmet forslag om at det skulle opprettes egne diagnoser for komplisert sorg. Utgiverne av DSM-V som kom i 2013 fant likevel ikke grunnlag for å ta en egen sorgdiagnose inn i manualen. Forslaget til ICD -11, som skal komme i 2018, er at «forlenget sorgforstyrrelse» kategoriseres som en egen diagnose.

Behandling

I et sorgforløp som forløper normalt er det ikke støtte i forskningen for at sorgterapi har særlig nytte. De med komplisert sorg har i større grad nytte av profesjonell hjelp. For å forhindre en komplisert sorgutvikling kan lokale kriseteam spille en viktig rolle dersom de makter å gi familien god oppfølging den første tiden etter dødsfallet⁴.

Sorgterapi har de siste årene utviklet seg fra å samtale om det som har skjedd, til et systematisk arbeide hvor ulike metoder benyttes. Et sorgterapeutisk behandlingsopplegg er utviklet av Katherine Shear i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Terapien tar utgangspunkt i tilkytningsteori og forstår sorg som en prosess som løper naturlig om den ikke hindres av kompliserende faktorer. Sentralt i terapien er forsoning med tapet og dets konsekvenser. Mål og planer i livet må redefineres.

Terapien fokuserer blant annet på¹:

• Informasjon om sorg og sorgterapi
• Daglig kartlegging av sorgintensitet
• Involvering av viktig annen person
• Styrking av interpersonlig fungering
• Arbeide med personlige mål og selvomsorg
• Systematisk eksponering for tapet, steder og aktiviteter som unngås
• Arbeide med minner

Dersom sorgreaksjonene er sammenfiltret med posttraumatiske lidelser, må både sorgreaksjonene og den posttraumatiske lidelsen behandles parallelt. 

Flyktinger i eksil har ofte ingen grav å gå til. De mangler ofte tilgang til sine tradisjonelle sørgeritualer eller muligheter til å sørge sammen med sine kjære. En viktig del av behandlingen kan da være hjelp til å lage seg en symbolsk grav og alternative ritualer, kan da bli en viktig del av behandlingen.

1. UiO, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging. Hentet 6. Mars 2015. Et kurs/utdanningstilbud om “Behandling av komplisert sorg” [↩] [↩]
2. Shear, K. M. (2012) Dialogues Clin Neurosci. 2012 Jun; 14(2): 119–128. [↩] [↩]
3. Dyregrov, A., Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2014). Hva vet vi om komplisert sorg? [↩]
4. Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 779-786. [↩]