Saksgangen ved søknad om beskyttelse

En rekke forhold knyttet til gangen i asylsaker kan endres av politiske bestemmelser, og vil følgelig variere over tid. Helsepersonell som arbeider med asylsøkere må derfor holde seg oppdatert på hvilke bestemmelser som gjelder. Norges internasjonale forpliktelser og flyktningers rett til beskyttelse står imidlertid fast.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, gir informasjon til asylsøkere om deres rettigheter og plikter. De har blant annet utarbeidet en informasjonsbrosjyre om asylprosessen. Brosjyren er oversatt til 23 språk I tillegg kan man finne viktig informasjon hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE).

Norge har flere forskjellige prosedyrer for dem som søker beskyttelse. Her er en overordnet oversikt over gangen i asylsaker:

Søknad om beskyttelse – første instans

• Asylsøkeren registrerer seg som asylsøker og leverer asylsøknaden til Politiets utlendingsenhet.
• Asylsøkeren blir intervjuet av UDI.
• UDI fatter vedtak i saken. Vedtaket kan være et avslag eller oppholdstillatelse.

Klage – andre instans

• Hvis UDI avslår, får asylsøkeren utdelt en advokat som skriver klage til UDI.
• UDI vurderer klagen, og hvis UDI ikke omgjør vedtaket, sender UDI saken til UNE.
• Asylsøkeren får vanligvis bli i Norge mens UNE behandler klagen.
• UNE vurderer klagen og fatter endelig vedtak. Vedtaket kan være et avslag eller oppholdstillatelse.
• Asylsøkere med endelig avslag har ikke flere klagemuligheter. De får en utreisefrist og skal forlate landet.

Omgjøringsbegjæring

• Dersom det fremkommer nye vesentlige opplysninger i saken, kan asylsøkeren fremme omgjøringsbegjæring. Da ber den UNE om å se på saken på nytt og vurdere de nye opplysningene.
• De nye opplysningene kan være dokumentasjon av helsemessige forhold som psykiske og fysiske skader etter forfølgelse eller tortur. Det kan også være dokumentasjon på alvorlige lidelser som kan danne grunnlag for opphold på humanitært grunnlag.
• Asylsøkeren kan søke om å få bli i landet mens saken behandles, men det varierer om slik tillatelse blir gitt.
• Asylsøkeren har ikke lenger krav på rettshjelp.
• Også omgjøringsbegjæringen vil føre til enten avslag eller en oppholdstillatelse.

Rettsak

• Asylsøkere som er uenige i vedtak fra UDI og UNE kan prøve sin sak i rettssystemet. Denne muligheten er i realiteten svært begrenset, da de færreste asylsøkere har råd til å betale for dette. Humanitære organisasjoner og frivillige støttespillere samler av og til inn penger til slike rettsaker, for å styrke asylsøkeres rettsikkerhet.
• Advokatforeningens aksjons og prosedyregruppe i utlendingsrett prøvde en rekke prinsipielle utlendingssaker for retten i perioden 2007 – 2014, uten å kreve betaling fra asylsøkerne. 63 prosent av sakene ble avgjort med positivt utfall for klienten¹.
• Asylsøkere kan søke om å få bli i Norge til rettsprosessene er sluttført, men det varierer om slik tillatelse blir gitt.

1. Hummelen, A. & Myhre, J.W.(2014). Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett 2007-2014:Rapport fra virksomheten og forslag til regelendringer. Oslo: Den Norske Advokatforening. [↩]