Vedlikeholdsfaktorer

Det er en rekke faktorer som kan vedlikeholde de traumerelaterte problemene, eller bidra til å forverre evnen til å fungere i hverdagen i forbindelse med traumer

Det er nedbrytende og potensielt ødeleggende å bli værende i situasjoner der det fortsatt foreligger en form for trussel eller svært liten trygghet. Dette kan vedlikeholde et eksisterende traume.

Eksempler på slike situasjoner kan være der en blir i et forhold hvor partneren har utøvd vold og fortsatt utøver vold, eller det å leve i krigsområder. Det kan også være å leve i uvisshet for hvorvidt man får oppholdstillatelse, eller å bli boende i et rasutsatt område.

Alvorligheten vil avhenge av hvor trygg man er, og hvor stor man opplever trusselen¹.

Følgeproblemer

Alle konsekvensene av traumer kan i seg selv forverre situasjonen. Kanskje fører konsentrasjons- og hukommelsesproblemer til at det er vanskelig å bli værende i jobb eller fortsette studier. Noe som igjen kan påvirke fremtidsutsiktene. Depresjon eller mer generell angst kan ha konsekvenser for en rekke livsområder. Håndteringen av konsekvensene kan også i seg selv skape vanskeligheter. For eksempel kan det å håndtere negative følelser ved hjelp av alkohol eller legemidler skape nye problemer.

Kompleksiteten ved situasjonen som førte til traumet eller konsekvensene av den kan også bidra til å forverre evnen til å fungere i hverdagen. Eksempler på dette kan være at man må gjennom rettssystemet for å få omsorgsretten til et barn man har med en eks-partner som har utøvd alvorlig vold. Sorgen over et nært familiemedlem som døde i den traumatiske hendelsen man opplevde. Skilsmissen som kom fordi paret reagerte så ulikt på hendelsen. Den økonomiske belastningen ved at huset som ikke var forsikret brant ned. Rekken av eksempler er nærmest uendelig².

Triggere

En nevrobiologisk faktor som kan bidra til å vedlikeholde traumer er at «røykvarsleren», amygdala, er så god til å gjenkjenne fare at den faktisk også tolker holdepunkter i situasjonen som minner om den opprinnelige, som farlige. Hvis en for eksempel har utviklet traumer etter en situasjon med skyting, kan andre situasjoner med høye smell føre til gjenopplevelser av den opprinnelige situasjonen. For noen kan nyttårsaften bli helt uutholdelig. For andre kan et smell fra en bildør være nok. På denne måten kan mange situasjoner som setter i gang skrekken, angsten og de påfølgende kroppslige reaksjonene. Et holdepunkt i en situasjon som ligner den opprinnelige, og som bidrar til slike følelsesmessige og kroppslige reaksjoner, kalles triggere.

Mange opplever reaksjonene på triggere som skremmende, ubehagelige, uforutsigbare og ukontrollerbare, blant annet fordi de er så sterke. Dette fører til at svært mange prøver å unngå situasjoner som minner dem om det som har skjedd.

Dette bidrar dessverre til å holde problemene ved like, for på denne måten får ikke amygdala ny læring om at høye lyder i dag er ufarlige (se figur).

Triggere innen psykisk helsevern og rus

Som arbeidstakere innenfor psykisk helsevesen og rus skal vi være oppmerksomme på at også faktorer ved oss, bygningene vi jobber i eller rammene vi jobber under kan være triggende. For eksempel kan en pasient ha traumer fra tidligere tvangsinnleggelser og bruk av mekaniske tvangsmidler. 

Det kan være nyttig å tenke gjennom:

• Hvordan er det for en pasient som har opplevd tortur i politiavhør å bli hentet av politi fordi det er fattet vedtak om tvangsinnleggelse i psykisk helsevern?
• Hvordan er det å bli innlagt og skjermet på rommet hvis en tidligere har opplevd isolasjon eller fengsling?
• Kan medpasienter ha en atferd som er triggende?
• Hvordan opplever pasienten eventuelle pleieuniformer?

Tiltak vi ønsker skal være ivaretakende kan være retraumatiserende.

Det er viktig å finne ut sammen med pasienten hvilke situasjoner, relasjoner, ting, lyder, lukter, steder, årstider vær, tilstander og så videre som kan være triggende. På denne måten vil noen triggere kunne forebygges. Vi skal senere komme tilbake til hvordan man kan jobbe med triggere.

1. Hobfoll, S. E., Watson, P., Bell, C. C., Bryant, R. A., Brymer, M. J., Friedman, M. J., Friedman, M., Gersons, B.P.R., de Jong, J.T.V.M., Layne, C.M., Maguen, S., Neria, Y., Norwood, A.E., Pynoos, R.S., Reissman, D., Ruzek, J.I., Shalev, A.Y., Solomon, Z., Steinberg, A.M. & Ursano, R. J. (2007). Five essential elements of immediate and mid–term mass trauma intervention: empirical evidence. Psychiatry, 70(4), 283-315. [↩]
2. Klarić, M., Klarić, B., Stevanović, A., Grković, J., & Jonovska, S. (2007). Psychological consequences of war trauma and postwar social stressors in women in Bosnia and Herzegovina. Croatian medical journal, 48 (2),167-176. [↩]