Foto av mor som kysser hodet til en baby.

Vi lever i samspill med andre. De fleste samspill er positive eller nøytrale, mens andre samspill er negative eller til og med ødeleggende. For å forstå de type II traumene som starter i barneår er det nyttig å ha kunnskap om tilknytning. Gjennom denne forståelsesrammen kan en også få tips til hvordan man konkret kan møte pasientene.

Vi fødes med forutsetninger for samspill med våre omsorgsgivere. Barn kommuniserer fra første stund ved å lage lyd.

I tillegg foretrekker de lukten av sin biologiske mor, og kan raskt skille mellom lukten fra morens melk og andre mødres melk1. Enkelte studier tyder videre på at spedbarn gjenkjenner mødres lyder og blir beroliget av morens hjerteslag2. Vi vet også at spedbarn har behov for berøring, at de liker å bli omsluttet når de blir holdt, og at kroppskontakt virker smertelindrende3. Forskningen har i tillegg vist at barnet kan imitere ansiktsuttrykk bare noen dager gammel4.

Byggesteiner

Fra ca 8 uker alder oppstår det gjerne spontant sekvenser med samspill mellom omsorgsgiver og spedbarn. Ofte startes disse av barnet for eksempel ved hjelp av et smil eller et stirrende blikk5. Disse øyeblikkene er viktige byggesteiner for barnets utvikling, fordi de veksler mellom å være synkroniserte og gjensidig regulerende, eller desynkroniserte og ikke-regulerende6,7.

Synkroniserte samspill

Under synkroniserte samspill har barnet og omsorgsgiver en form for dialog hvor de ved hjelp av lyd og ansiktsuttrykk speiler og regulerer hverandres følelser og atferd i en egen rytme6,8. Under slike samspill blir gjerne positive følelser forsterket sammen med båndet mellom barnet og omsorgsgiveren9. Forskningen tyder på at slike samspill er viktige for hormonregulering og hjerneutvikling7.

Desynkroniserte samspill

Under desynkroniserte samspill opplever barnet ubehag. Vanligvis er likevel kortere desynkroniserte samspill viktige, fordi omsorgsgiveren lærer barnet strategier for å reparere og å gjenoppta samspillet9,10. På denne måten lærer spedbarnet å mestre mellommenneskelige utfordringer, og får en opplevelse av at på tross av utfordringer er det i stand til å utløse positive responser fra omverdenen. Hvis samspillet nesten alltid er desynkronisert og det ikke spiller noen rolle hva barnet gjør, så vil dette bidra til en skjevutvikling av hjernen, stresresponssystemet og en rekke områder av barnets fungering11.

Resultater

Betydningen av samspillsekvensene blir tydeligere fra 8 måneders alder. Hvis samspillet de første 8 månedene har vært godt nok, så er barnet mobilt og utforsker omgivelsene, det viser interesse for å dele sine opplevelser, det følger blikket til omsorgspersoner, det koordinerer sine handlinger med andre og det lærer gradvis å regulere oppmerksomheten i forhold til andre. Hvis samspillet overveiende er desynkronisert eller uforutsigbart utvikler ikke barnet seg på samme måte5.

Denne videoen viser et eksperiment i regi av Edward Tronick som illustrerer forskjellen mellom synkroniserte og desynkroniserte samspill. Selv om videoen er på engelsk taler sannsynligvis bildene for seg selv.

Spørsmål

  • Hva er “ingrediensene” i synkroniserte samspill?
  1. Varendi, H., & Porter, R. H. (2001). Breast odour as the only maternal stimulus elicits crawling towards the odour source. Acta Paediatrica, 90(4), 372-375. []
  2. Kurihara, H., Chiba, H., Shimizu, Y., Yanaihara, T., Takeda, M., Kawakami, K., & Takai-Kawakami, K. (1996). Behavioral and adrenocortical responses to stress in neonates and the stabilizing effects of maternal heartbeat on them. Early human development, 46(1), 117-127. []
  3. Gray, L., Watt, L., & Blass, E. M. (2000). Skin-to-skin contact is analgesic in healthy newborns. Pediatrics, 105(1), e14-e14. []
  4. Field, T. M., Woodson, R., Greenberg, R., & Cohen, D. (1982). Discrimination and imitation of facial expression by neonates. Science, 218(4568), 179-181. []
  5. Brandtzæg, i., Smith, L. & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner: Tilknytning og behandling. Oslo: Fagbokforlaget. [] []
  6. Feldman, R. (2003). Infant–mother and infant–father synchrony: The coregulation of positive arousal. Infant Mental Health Journal, 24(1), 1-23. [] []
  7. Feldman, R. (2007). Parent–infant synchrony biological foundations and developmental outcomes. Current directions in psychological science, 16(6), 340-345. [] []
  8. Leclère, C., Viaux, S., Avril, M., Achard, C., Chetouani, M., Missonnier, S., & Cohen, D. (2014). Why synchrony matters during mother-child interactions: a systematic review. PloS one, 9(12), e113571. []
  9. Schore, A. N. (2001a). Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant mental health journal, 22(1-2), 7-66. [] []
  10. Tronick, E. Z. (1989). Emotions and emotional communication in infants. American psychologist, 44(2), 112. []
  11. Schore, A. N. (2001b). The effects of early relational trauma on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant mental health journal, 22(1-2), 201-269. []

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn