Risiko og beskyttelse

Det finnes flere risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til å utvikle posttraumatisk stresslidelse.

Det er en rekke faktorer som gir høyere eller lavere risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse etter en potensielt traumatisk hendelse. Noen ganger er det et tilfeldig sammenfall av flere risikofaktorer som gjør at en hendelse fører til traumer og ikke blir en forbigående krise. Andre ganger har en person så mange risikofaktorer i livet sitt at nesten enhver potensielt traumatisk hendelse vil bli for mye. Uavhengig av dette, gir kunnskap om risikofaktorer en viss mulighet til å forutse hvem som vil ha behov for oppfølging i etterkant av en potensielt traumatisk hendelse. Kunnskapen kan også bidra til å forklare hvorfor noen får en gitt reaksjon, mens andre ikke får den.

Risikofaktorer

Kjønn

På gruppenivå har kvinner flere og sterkere reaksjoner enn menn. Forskningen kan likevel ikke utelukke at dette også kan skyldes forskjeller i hvilke hendelser menn og kvinner utsettes for ((Yehuda, R. (2002). Post-traumatic stress disorder. New England Journal of Medicine, 346, 108-114.)).

Lav alder

Generelt synes yngre å være mer utsatt enn de som er eldre. Unntaket er barn som ikke har kommet i skolealder. Førskolebarn synes i stedet å bli sterkere påvirket av omsorgsgivernes håndtering av situasjonen  ((Galea, S., Nandi, A., & Vlahov, D. (2005). The epidemiology of post-traumatic stress disorder after disasters. Epidemiologic Reviews, 27, 78-91.)), ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Sosial status og støtte

Det er høyere risiko hvis man på noen måte står utenfor samfunnet, for eksempel med hensyn til jobb, nettverk, økonomi eller på grunn av oppholdsstatus¹ ((Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.)) ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Lav utdanning ((Bonanno, G. A., & Mancini, A. D. (2008). The human capacity to thrive in the face of potential trauma. Pediatrics, 121, 369-375.)).

Personer med lav utdanning har en noe høyere risiko enn personer med høyere utdanning.

Tidligere psykisk lidelse

Generelt sett har personer med tidligere psykisk lidelse større risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse etter potensielt traumatiske hendelser. ((Breslau, N., Chilcoat, H. D., Kessler, R. C., & Davis, G. C. (1999). Previous exposure to trauma and PTSD effects of subsequent trauma: results from the Detroit Area Survey of Trauma. American Journal of Psychiatry, 156, 902-907.)),((Galea, S., Nandi, A., & Vlahov, D. (2005). The epidemiology of post-traumatic stress disorder after disasters. Epidemiologic Reviews, 27, 78-91.)),((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)). Det finnes imidlertid enkelte unntak ((Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.)).

Å være forelder

Å være forelder øker risikoen for sterkere reaksjoner. ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Livsbelastninger før hendelsen

Å ha opplevd for eksempel økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet eller livskriser i forkant av hendelsen, øker sannsynligheten for sterkere reaksjoner i etterkant ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Intensitet under hendelsen

Intensiteten i den akutte opplevelsen av dødstrussel påvirker graden av reaksjoner i etterkant ((Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.)).

Nærhet til hendelsen

Fysisk- og psykologisk nærhet til hendelsen øker sannsynligheten for etterreaksjoner ((Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.)),((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Varighet av hendelsen

Litteraturen gir mange eksempler på at mer komplekse hendelser, slik som krig eller seksuelle overgrep i barneår, gir mer omfattende utfordringer i etterkant. Når det gjelder kortere og mer avgrensede hendelser er resultatene uklare ((De Bellis, M. D., Keshavan, M. S., Clark, D. B., Casey, B. J., Giedd, J. N., Boring, A. M., Frustaci, K. & Ryan, N. D. (1999). Developmental traumatology part II: Brain development. Biological psychiatry, 45, 1271-1284.)), ((Kaysen, D., Rosen, G., Bowman, M., & Resick, P. A. (2010). Duration of exposure and the dose-response model of PTSD. Journal of interpersonal violence, 25, 63-74)), ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Peritraumatisk dissosiasjon

Peritraumatisk dissosiasjon innebærer å ikke “være tilstede” under hendelsen. Typiske eksempler kan være at en opplever emosjonell nummenhet, uvirkelighetsfølelse, ”ut av kroppen opplevelser”, og hukommelsestap for hendelsen. Tidligere mente man å se en sterk sammenheng mellom peritraumatisk dissosiasjon og senere reaksjoner. Forskning fra de senere årene har imidlertid stilt spørsmål ved dette ((Bryant, R.A. (2013). An update on acute stress disorder. PTSD Research Quarterly, 24, 1-2. Hentet 6. Mars 2013)).

Psykologiske faktorer

Opplevelse av skyld, sinne, ekstern kontrollplassering, temperament, tildeling av skyld til andre, unngåelse, mental overgivelse, forvirring, og negative vurderinger av egne reaksjoner er alle assosiert med sterkere eller mer varige reaksjoner ((Bonanno, G. A., & Mancini, A. D. (2008). The human capacity to thrive in the face of potential trauma. Pediatrics, 121, 369-375.)),²,³,⁴.

Dårlige mestringsstrategier

Noen mestringsstrategier forverrer problemet, som bruk av alkohol, legemidler eller illegale stoffer. Noen ganger er problemet til stedet før hendelsen, andre ganger blir de forverret av hendelsen, og noen ganger oppstår de etter hendelsen ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)).

Beskyttelsesfaktorer

Individuelle beskyttelsesfaktorer

Forskningen viser at jo sterkere kontroll man opplever at man har, jo færre plager har man ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)). Personlighetstrekk som optimisme, “fremtidsrettethet”, høyere selvtillit, og tro på at en kan påvirke situasjoner synes også å beskytte ((Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239.)). Videre er intelligens, evne til fleksibel tilpasning, evne til å finne mening og evne til å fremme sine interesser også assosiert med færre reaksjoner i etterkant ((Bonanno, G. A., & Mancini, A. D. (2008). The human capacity to thrive in the face of potential trauma. Pediatrics, 121, 369-375.)). Det er likevel grunn til å tro at det er mønsteret av egenskaper og hvorvidt disse “matcher” situasjonen man står i, som påvirker utfallet ((Bonanno, G. A., & Mancini, A. D. (2008). The human capacity to thrive in the face of potential trauma. Pediatrics, 121, 369-375.)). Man kan for eksempel tenke seg at evnen til å fremme egne interesser sammenfaller med et ønske om å få ansvarlige for en ulykke stilt for retten. Konsekvensene kan i noen tilfeller være at handlekraften gir en opplevelse av mestring. I andre tilfeller kan konsekvensen være at fokuset på den potensielt traumatiske hendelsen vedlikeholdes på en uhensiktsmessig måte.

Situasjonelle beskyttelsesfaktorer

De situasjonelle beskyttelsesfaktorene kan være motsatte av flere av de ovennevnte risikofaktorene. Eksempelvis avstand til hendelsen, at ingen i nær familie er berørt, at ens hus og hjem ikke blir berørt, at man er skånet for sterke sanseinntrykk, at hendelsen er av begrenset varighet, og at man ikke har sterke reaksjoner under hendelsen.

1. Bonanno, G. A., & Mancini, A. D. (2008). The human capacity to thrive in the face of potential trauma. Pediatrics, 121, 369-375. [↩]
2. Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [↩]
3. Galea, S., Nandi, A., & Vlahov, D. (2005). The epidemiology of post-traumatic stress disorder after disasters. Epidemiologic Reviews, 27, 78-91. [↩]
4. Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239. [↩]