Foto av Vadsø mottak

Norge har et differensiert mottakssystem. Det stilles ulike krav til de ulike typene mottak. Asylsøkere har ulike rettigheter og får forskjellige typer hjelp alt etter hvor i systemet de befinner seg.

Som hovedregel skal beboerne benytte seg av de vanlige offentlige tjenestene på det stedet de bor. På samme måte som resten av befolkningen har også asylsøkere rett til helsetjenester, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten [1], [2].

UDI legger vekt på at mottakene ikke er institusjoner, men frivillige og midlertidige botilbud for personer som søker asyl. Et statlig mottak skal være et nøkternt, men forsvarlig innkvarteringstilbud som sikrer beboernes grunnleggende behov og den enkeltes behov for trygghet [3]. Den nøkterne standarden skal hindre en såkalt ”pull- effekt”. Det skal med andre ord ikke være så attraktivt å bo på mottak at det blir fristende for flere å komme.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har realistiske forventninger til hva ansatte på mottak kan bistå med. I denne filmen forteller helsesøster Marit Sagerup om noen av sine samarbeidserfaringer med spesialisthelsetjenesten.

Psykisk helse og tilværelsen på mottak

Mange rapporter viser at selve asylsøkerprosessen og mottakstilværelsen er spesielt belastende og påvirker asylsøkeres helse og livskvalitet. Trang økonomi, mangel på psykososiale tilbud og manglende tilgang til arbeid, er forhold som kan ha alvorlige følger [4], [5]. Meyer [5] beskriver også hvordan langvarig ventetid og usikkerhet kan føre til søvnløshet, generelle smerter i kroppen, hodepine og depresjon, og at det senere kan gå over i en kronisk bekymringstilstand.

Det er fremdeles behov for tiltak for å redusere belastningene ved å bo på mottak [6], [7]. Forekomsten av PTSD, depresjon og angst er høy. For å oppnå bedret psykisk helse trenger asylsøkerne forhold som fremmer mestring. Dette innebærer at tilværelsen er trygg, forståelig og håndterbar. I tillegg må asylprosessen oppfattes som meningsfull.

Her finner du mer informasjon om mottakstilværelsen og hvordan det kan påvirke den psykiske helsen.

Sårbarhet og motstandsdyktighet

Mange asylsøkere oppsøker ikke hjelpeapparatet for å bearbeide sine traumeerfaringer eller få hjelp med sine psykososiale problemer i frykt for å bli oppfattet som syke eller gale [8], [9]. De ønsker å bli sett på som ressurssterke.

Litteraturen om asylsøkere gjenspeiler en tosidighet. På den ene siden fremheves asylsøkeres sårbarhet og psykiske problematikk. På den andre siden vektlegges deres naturlige ønske og evne til å mestre problemer og klare seg. Det er derfor viktig å ikke glemme at sårbarhet og motstandsdyktighet er ikke motsetninger i seg selv. Hvis man vektlegger det ene framfor det andre aspektet ved asylsøkeren sin situasjon, så representerer det forskjellige tolkninger av virkeligheten. Ulike tolkninger kan i sin tur få konsekvenser for hva man gjør og hvilke avgjørelser som blir fattet for den det gjelder.

Selv om mange asylsøkere ikke har kontakt med spesialisthelsetjenesten så har omtrent alle minst en avtale hos helsesøster. Her kan du finne mer informasjon om helsesøsters rolle og arbeid overfor asylsøkere.

Fotnoter

  1. Arbeids- og sosialdepartementet. (2000). Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. (St.meld. nr. 17 2000-2001). Oslo: Arbeids- og Sosialdepartementet.
  2. Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Nasjonal veileder. Helsedirektoratet”
  3. Utlendingsdirektoratet. (2001). Årsrapport 2000. Oslo: Utlendingsdirektoratet. Hentet 9. juni 2015 fra http://www.udi.no/globalassets/global/aarsrapporter_i/aarsrapport-2000.pdf
  4. Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M. A., Neumayer, S. M., Tingvold, L., & Sveaass, N. (2005). Det hainnle om å leve –Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim/ Oslo:  SINTEF/ NKVTS.
  5. Meyer, M.A.(1997). Når livet vender tilbake. Uttrykksterapi i gruppe med traumatiserte flyktninger. I Sveaass, N & Hauff, E. (Red). Flukt og fremtid. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
  6. Justis- og politidepartementet (2011). I velferdsstatens venterom -Mottakstilbud for asylsøkere  (NOU 2011:10). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet 26.04.2021 fra  https://www.regjeringen.no/contentassets/78ca1005cf834de8961f06357c91aa92/no/pdfs/nou201120110010000dddpdfs.pdf
  7. Bruvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  8. Fladstad, T. (1993). Mestring og mening: Unge vietnameseres historier om sine liv (IMER-programmet). Universitetet i Bergen.
  9. Harsløf Hjelde, K. (1995). Caring and empowering minor unaccompanied refugee (PSSF-rapport nr 6/95). Oslo: Psykososialt senter for flyktninger.

Kursdelinnhold

Utvid alle
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn
Kapittel innhold
0 Fullført 0/1 trinn