Diagnoser

Diagnoser har både positive og negative sider. Her har vi gitt en kortfattet beskrivelse av de vanligste traumediagnosene som det er nyttig at miljøpersonell kjenner til.

I kurset har vi i hovedsak unngått å bruke diagnoser for å beskrive traumepasienter. Grunnen er at diagnosene har et sterkt fokus på symptomer uten at de nødvendigvis tilbyr noen ytterligere forståelse av pasientens situasjon. De er en beskrivelse av hva andre personer kan observere. I en del tilfeller kan diagnoser begrense forståelsen i stedet for å utvide den ved at fokus trekkes mot kriterier og kategoriseringer fremfor opplevelser og hendelser.

Samtidig er diagnoser det kommunikasjonsverktøyet helsepersonell har for å dokumentere og formidle pasientens tilstand. Diagnoser kan videre være rettighetsgivende blant annet i trygdesystem og ved vurderinger av oppholdstillatelser. Til sist, men ikke minst, kan dialogen rundt diagnosen gi pasienten nyttige begreper og en bedre mulighet for selv å oppsøke relevant informasjon. Diagnoser har med andre ord både positive og negative sider.

Siden det offisielle diagnosesystemet i Norge er Verdens helseorganisasjons ICD-10, vil denne delen av kurset ta utgangspunkt i dette systemet. Nedenfor følger kortfattede beskrivelser av de vanligste traumediagnosene.

Noen ganger, for eksempel hvis en pasient legges inn til observasjon, kan det være behov for at miljøpersonell også setter seg grundigere inn i symptomer på spesifikke lidelser. Et nyttig verktøy kan da være å slå opp på nettsiden til den norske versjonen av  ICD-10.

Akutt belastningslidelse

Akutt belastningslidelse er som begrepet tilsier en akutt tilstand etter en potensielt traumatisk hendelse, og folkelig vil vi ofte si at personen er i sjokk. Tilstanden starter umiddelbart etter en hendelse og avtar innen timer eller dager.

Symptomene er omskiftelige. De omfatter ofte en startfase med forvirring, men det er heller ikke uvanlig at noen reagerer med sinne eller aggresjon. Reaksjonen kan etterfølges av tilbaketrekking eller overdreven uro og hyperaktivitet. Noen kan reagere med panikkangst, og noen kan ha helt eller delvis hukommelsestap for episoden

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse eller situasjon av enten kort eller lang varighet. Situasjonen må være av svært truende eller katastrofal art, og vil sannsynligvis fremkalle sterkt ubehag hos de fleste. Symptomene må oppstå inntil seks måneder etter traumet.

Forløpet er ofte svingende, men typiske symptomer er gjenopplevelse av traumet, hyperaktivering med lettskremthet og søvnløshet, samt nummenhet og følelsesmessig avflatning. Mange unngår aktiviteter og situasjoner som minner om traumet, og opplever manglende glede og distansering fra andre mennesker. Vanlige følgesymptomer kan være angst, depresjon, selvmordstanker og omfattende bruk av alkohol.

Tilpasningsforstyrrelse

Denne diagnosen forutsetter en vesentlig forandring i tilværelsen etter en belastende livshendelse. Diagnosen kan derfor ses i sammenheng med det vi tidligere i kurset kalte psykososiale belastninger. Individuell sårbarhet spiller en viktig rolle for risikoen for og utviklingen av symptomene, men man antar at tilstanden ikke ville ha oppstått uten belastningen.

Symptomene varierer og omfatter ofte depresjon, angst eller bekymring, men ikke sjelden en blanding av disse. Personen har ofte en følelse av å mangle mestringsevne og evne til å planlegge fremover eller til å fortsette i nåværende situasjon. Det er heller ikke uvanlig å ha problemer med å utføre daglige rutiner og å fungere sosialt. Atferdsforstyrrelser kan også være en del av bildet. Symptomene skal ha oppstått innen tre måneder etter hendelsen.

Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser

Diagnosen omfatter forstyrrelser i voksen personlighet og atferd som utvikles etter katastrofale, voldsomme, eller langvarige belastninger hos personer uten tidligere personlighetsforstyrrelse. Denne diagnosen skal bare stilles hvis det har skjedd en klar og vedvarende endring i personens oppfattelse av omgivelsene og seg selv.

Personlighetsforandringen må være vesentlig og forbundet med lite fleksible og uhensiktsmessige trekk som ikke var til stede før belastningene. For å kunne sette diagnosen må tilstanden ha vart i minst to år. Personen kjennetegnes gjerne av å ha en mistroisk holdning til verden og en følelse av å være truet eller fremmedgjort.

Kategorien dissosiative lidelser

Dissosiative lidelser har til felles at personen mangler delvis eller fullstendig den normale sammenhengen mellom minner, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser. Personen kan også ha tap av kontroll over kroppsbevegelser.

Dissosiative lidelser er som regel nært forbundet i tid med traumatiske hendelser, uløselige og uutholdelige problemer eller forstyrrelser i mellommenneskelige forhold. Depersonalisasjon og derealisasjon er også inkludert i denne diagnosekategorien.

Kategorien dissosiative lidelser omfatter flere diagnoser i ICD-10.

Kategorien somatoforme lidelser

Hovedkjennetegnet på somatoforme lidelser er at pasienten gjentatte ganger har fysiske plager, til tross for negative funn og forsikringer fra leger om at symptomene ikke har fysisk grunnlag. Ofte har pasientene gjort en rekke mislykkede forsøk på å overbevise leger om at sykdommen er vesentlig somatisk, og at videre undersøkelser er nødvendige.

Kategorien somatoforme lidelser omfatter flere diagnoser i ICD- 10

Akutte og forbigående psykoser

Forskning viser at forekomsten av traumer hos personer med psykoser er høy. Siden ICD-10 gir rom for å angi spesifikt hvorvidt akutte psykoser oppsto samtidig med en akutt påkjenning eller ikke, har vi valgt å ta med en omtale av de akutte og forbigående psykosene.

Lidelsen har en akutt debut innen to uker etter en aktuell påkjenning. Det skal også nevnes at noen opplever akutte psykoser uten at de har sin bakgrunn i en kjent utløsende hendelse. Tilstanden hos personen skifter ofte raskt. Fullstendig tilfriskning skjer vanligvis innen to til tre måneder og ofte innen få uker eller dager. Bare et fåtall utvikler vedvarende og invalidiserende tilstander.

Kategorien akutte og forbigående psykoser omfatter flere diagnoser i ICD-10

Kompleks PTSD (6B41)

Complex post traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g. torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse). All diagnostic requirements for PTSD are met. In addition, Complex PTSD is characterised by severe and persistent

1. problems in affect regulation;
2. beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event;
3. difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others. These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.

Kilde: https://icd.who.int/browse11/l-m/en#/http://id.who.int/icd/entity/585833559

I noen tilfeller kan det være krevende å identifisere den eller de lidelsene en person sliter med. Dette gjelder også ved traumerelaterte tilstander. De som har som oppgave å kartlegge med tanke på diagnostisering må derfor ha inngående kunnskap om diagnoser, kartlegging og differensialdiagnostikk. Ønsker du å vite mer om dette kan du finne mer informasjon i behandlerdelen ved hjelp av denne lenken.