Ressurser

Tidligere i kurset har vi sett nærmere på faktorer som beskytter mot traumer og bidrar til at man kommer gjennom stress eller belastninger uten å ta skade¹. I denne delen skal vi se nærmere på noen av de ressursene pasienten kan ta i bruk etter at et traume har oppstått.

I mange år har man hatt fokus på hvordan man kan hjelpe utsatte ved større kriser og katastrofer til å ta i bruk de ressursene som er tilgjengelige. Spesielt kontakt med sosiale ressurser slik som pårørende, familie og venner har vært i fokus². Ved en gjennomgang av litteratur om behandling av type I og type II traumer finner vi ikke det samme tydelige fokuset på ressurser. Unntakene er kroppsorienterte traumebehandlingsmetoder slik som Somatic Experiencing (SE) og EMDR. Dette betyr ikke at terapeuter innen ulike tradisjoner ikke har fokus på ressurser, men kanskje heller at fokuset på ressurser har blitt oppfattet som en selvfølgelighet. Det er likevel grunn til å løfte frem bruk av pasientens ressurser som et eget tema.

Sosiale ressurser

Sosial støtte fra nettverk kan potensielt redusere skam, gi den utsatte verdi og bidra til en følelse av trygghet³. Samtidig har forskningen har vist blandede effekter av sosial støtte etter traumer⁴, ((Ullman, S. E. (1999). Social support and recovery from sexual assault: A review. Aggression and Violent Behavior, 4(3), 343-358.)), ((Laffaye, C., Cavella, S., Drescher, K., & Rosen, C. (2008). Relationships among PTSD symptoms, social support, and support source in veterans with chronic PTSD. Journal of Traumatic Stress, 21(4), 394-401.)), ((Dyregrov, K. (2004). Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community. OMEGA-Journal of Death and Dying, 48(1), 23-44.)).

Studier av amerikanske veteraner har vist at personer i omgangskretsen kan oppfattes både som en støtte og som en belastning for den som har PTSD⁵. I tråd med dette har Dyregrov⁶ påpekt at ikke all sosial kontakt gir opplevd sosial støtte ved traumatiske dødsfall. Ved traumebehandling må man derfor være oppmerksom på hvem pasienten faktisk opplever støtte fra.

Flukt medfører ofte tap av de vanlige sosiale støttesystemene for asylsøkere og flyktninger. Det å tilrettelegge for sosiale arenaer for å fremme sosial støtte kan derfor være sentralt i traumebehandlingen. Det er da nyttig å sette seg inn i hvilke sosiale støttesystem personen ville benyttet seg av i sitt hjemland, samt være klar over at dette kan variere med kjønn og alder.

Tro

Flere studier har vist at spiritualitet og det å tro på en høyere makt kan bidra positivt til bedringsprosessen. Spiritualitet og tro kan gi indre styrke, trøst, et formål med livet, bidra til meningsdannelse og gi håp³. Samtidig kan noen tro at Gud straffer dem. Noen bruker bønn som unngåelsesstrategi, mens andre venter på at Gud skal endre situasjonen for dem³.

De som jobber med traumatiserte bør derfor være oppmerksomme på hvilken plass tro, spiritualitet og religion har i pasientens liv, og hvordan pasienten eventuelt fortolker hendelsen eller sin livssituasjon i lys av dette. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å samarbeide med en prest, forstander eller en imam om slike spørsmål.

Fritidsaktiviteter

Aktivitet gir psykologisk velvære også hos traumepasienter. Det er ikke nødvendigvis slik at symptomene på PTSD blir færre, men det det gir ofte bedre humør, selvtillit og mestringsfølelse⁷.

Sport er imidlertid ikke den eneste fritidsaktiviteten som er nyttig i et behandlingsforløp. Gjennom alle tider har mennesket etablert bånd med dyr⁸. De siste årene har det kommet forskning som viser at kontakten med dyr ofte er helsefremmende. Enkelt studier viser at mens andre personers blikk kan utløse frykt hos personer med langvarige traumer⁹, er det å være sammen med dyr mindre truende⁸. For noen pasienter kan det derfor være veldig verdifullt hvis avdelingen kan legge til rette for kontakt med dyr.

Flere steder i Norge, blant annet ved Modum Bad og Lofoten DPS har det i flere år vært drevet med hesteterapi. Dyreassistert terapi har flere tilnærminger, men som regel blir det brukt spesialtrente dyr. Dyreassistert terapi benyttes som tilleggsterapi ved mange ulike lidelser¹⁰. 

Glede og humor

En del pasienter har svært liten bevissthet om hva som gir glede, interesse og velvære. For dem kan positive følelser være tett knyttet til traumer, sterk sorg eller de kan være koplet helt ut som en beskyttelsesstrategi¹¹. I slike tilfeller kan miljøpersonell gjøre et viktig arbeid med å legge merke til hva pasienten liker, slik at dette kan brukes systematisk videre i behandlingsforløpet.

1. Friborg. O. (2011). Resiliens. I F. Svartdal (Red.), Psykologi i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.39-44. [↩]
2. Gilbert, M. & Bugge, R. G. (2008). I A. Dyregrov (Red.) Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. S. 65-95. [↩]
3. Bryant-Davis, T., Ullman, S. E., Tsong, Y., & Gobin, R. (2011). Surviving the Storm The Role of Social Support and Religious Coping in Sexual Assault Recovery of African American Women. Violence against women, 17(12), 1601-1618. [↩] [↩] [↩]
4. Scarpa, A., Haden, S. C., & Hurley, J. (2006). Community Violence Victimization and Symptoms of Posttraumatic Stress Disorder The Moderating Effects of Coping and Social Support. Journal of Interpersonal Violence, 21(4), 446-469. [↩]
5. Laffaye, C., Cavella, S., Drescher, K., & Rosen, C. (2008). Relationships among PTSD symptoms, social support, and support source in veterans with chronic PTSD. Journal of Traumatic Stress, 21(4), 394-401. [↩]
6. Dyregrov, K. (2004). Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community. OMEGA-Journal of Death and Dying, 48(1), 23-44. [↩]
7. Caddick, N., & Smith, B. (2014). The impact of sport and physical activity on the well-being of combat veterans: A systematic review. Psychology of Sport and Exercise, 15(1), 9-18. [↩]
8. Walsh, F. (2009). Human‐animal bonds I: The relational significance of companion animals. Family process, 48(4), 462-480. [↩] [↩]
9. Steuwe, C., Daniels, J. K., Frewen, P. A., Densmore, M., Pannasch, S., Beblo, T., … & Lanius, R. A. (2014). Effect of direct eye contact in PTSD related to interpersonal trauma: an fMRI study of activation of an innate alarm system. Social cognitive and affective neuroscience, 9(1), 88-97. [↩]
10. Nimer, J., & Lundahl, B. (2007). Animal-assisted therapy: A meta-analysis. Anthrozoös, 20(3), 225-238. [↩]
11. Ogden, P., Minton, K. & Pain, C. (2006). Trauma and the Body: A Sensorimotor Approach to Psychotherapy. New York: WW Norton & Company. [↩]