Strukturell dissosiasjon

I kapitlet med type II traumer ble det forklart at strukturell dissosiasjon innebærer at personligheten er delt opp i flere deler som følge av traumatisering¹. Det finnes imidlertid ulike grader av strukturell dissosiasjon. Fra manglende integrering av enkeltstående traumatiske erfaringer til oppsplitting av personligheten i mange deler.

I det følgende har vi valgt å vektlegge van der Hart, Nijenhuis og Steele², sin forståelse av dissosiasjon, fordi de har en markant posisjon innen fagfeltet. I tråd med dette har vi også valgt å benytte deres begreper. Vi ønsker likevel å gjøre oppmerksom på at andre forskere og teoretikere bruker andre begreper på de samme symptomene og de samme pasientene³, ((Nijenhuis, E.R.S. & van der Hart, O. (2011). Dissociation in Trauma: A New Definition and Comparison with Previous Formulations. Journal of Trauma and Dissociation, 12, 416-445.))

ANP, ENP og grader av dissosiasjon

Et viktig poeng ved tertiær dissosiasjon og enkelte tilfeller av sekundær dissosiasjon er at den strukturelle dissosiasjonen ikke oppstår etter personen har utviklet en helhetlig personlighet. Disse pasientene har aldri hatt en helhetlig personlighet. Strukturell dissosiasjon med flere tilsynelatende normale deler av personligheten, eller svært utviklede emosjonelle deler er et resultat av overveldende opplevelser og forstyrrede samspillsmønstre under kritiske perioder av utviklingen. Alvorlige grader av dissosiasjon er med andre ord et resultat av omsorgssvikt og skjevutvikling⁵.

Delenes funksjoner

Emosjonelle deler (EP) kan ha ulike funksjoner og handlingsmønstre ut fra hvilken forsvarsrespons som ble brukt under et traume. I møte med pasienten er det nyttig å formidle at hver av delene har gjort det de har kunnet, hver på sin måte, for å beskytte. Ved innleggelser i voksen alder kommer EPene ofte til uttrykk som ulike varianter av «den sårbare» og «den kontrollerende eller aggressive».

EPene kan «henge igjen» i det opprinnelige traumet, noe som kan komme til uttrykk ved at pasienten plutselig blir barnslig, har «plutselige» sterke følelser eller handler på måter som ikke passer til situasjonen. Enkelte mer utviklede emosjonelle deler kan se den nåværende situasjonen med «traumebriller», og kan for eksempel tro at alle menn er overgripere eller fedre. Siden de emosjonelle delene ikke er integrert med resten av personligheten trigges de lett, og reaksjonene kan ses i sammenheng med de positive symptomene på dissosiasjon⁴.

I motsetning til EPene har de tilsynelatende normale delene (ANP) integrert nåtiden. Det de ikke har integrert er traumene. ANPene kjennetegnes derfor ofte av negative dissosiative symptomer, slik som tap av følelser, tap av sanser eller tap av hukommelse⁶. I tillegg til at ANPen kan ha hukommelsestap for de traumatiske hendelsene, så kan hukommelsestapet også være forbundet med skift fra én del av personligheten til en annen⁴.

Utfordringer

Det varierer i hvilken grad den tilsynelatende normale delen av personligheten (ANP) blir overkjørt av emosjonelle deler (EPer), og hvor store hukommelsesproblemene er. Som regel er problemene større ved flere ANPer. Noen kan for eksempel beskrive at de har store problemer med å ta buss fordi de ofte havner på feil sted. ANPen er «ikke til stedet» under hele reisen, og kan derfor ikke sørge for å gå av på riktig stopp. Andre beskriver at de ofte støter på personer som synes å kjenne dem, uten at de vet hvorfor. Mange kan ha problemer med å lære ny kunnskap. Problemene er ofte av en slik karakter at det ofte er vanskelig å være i jobb, gå på butikken, eller holde avtaler med NAV.

I tillegg til det ovennevnte kommer gjerne ukontrollerbare overveldende følelser og kroppslige opplevelser som lyn fra klar himmel når de EPene blir trigget. Den tilsynelatende normale delen av personligheten blir derfor ofte forvirret og veldig skremt. I noen tilfeller er derfor dissosiasjon svært funksjonsnedsettende. I andre tilfeller der de emosjonelle delene ikke trigges så ofte, og der hukommelsesproblemene er mindre, kan personen ha et høyt funksjonsnivå.

I forbindelse med behandling kan endel av disse pasientene oppleves som «manipulerende» fordi de i det ene øyeblikket søker til personalet, men i det andre øyeblikket fremstår avvisende. Av og til husker de avtaler og andre ganger ikke. De kan fremstå redde, men hvis man spør dem kan de avvise det blankt. Det er derfor viktig at personalet ikke utelukkende har fokus på én type atferd, men at man ser hele bildet med alle variasjonene. Ved gode observasjoner kan man over tid fange opp forskjellige mønstre i atferden, mulige årsaker til skift mellom delene, og hjelpe pasienten til mer kontroll.

1. Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex posttraumatic stress disorder. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423 [↩]
2. Nijenhuis, E.R.S. & van der Hart, O. (2011). Dissociation in Trauma: A New Definition and Comparison with Previous Formulations. Journal of Trauma and Dissociation, 12, 416-445. [↩]
3. Holmes, E.A., Brown, R.J., Mansell, W., Fearon, R.P., Hunter, E.C.M., Frasquilho, F., & Oakley, D.A. (2005). Are there two qualitatively distinct forms of dissociation? A review and some clinical implications. Clinical Psychology Review, 25, 1-23. [↩]
4. Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex posttraumatic stress disorder. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423 [↩] [↩] [↩] [↩] [↩]
5. International Society for the Study of Trauma and Dissociation. (2011). Guidelines for treating dissociative identity disorder in adults, third revision. Journal of Trauma & Dissociation, 12(2), 115-187. [↩]
6. Nijenhuis, E.R.S., van der Hart, O. & Steele, K. (2010). Trauma-related structural dissociation of the personality. Activitas Nervosa Superior, 52, 1-23. [↩]