Traumesensitiv miljøterapi

I psykiatriske døgnavdelingers arbeid med traumatiserte er det nyttig å ha en traumesensitiv tilnærming. Ut fra traumeforståelse, med basis i relasjonen til pasienten bidrar man med følelsesregulering for å skape trygghet.

Det blir brukt forskjellige begreper av ulike deler av fagfeltet. Noen snakker for eksempel om traumebevisst omsorg¹ mens andre snakker om traumesensitiv miljøterapi². Kort sagt handler det om å integrere kunnskapen om traumer i miljøterapien.

De siste årene har Bath sin modell blitt mye omtalt i Norge. Bath sin modell for «Trauma informed care» er bygd på tre grunnpilarer³, trygghet, relasjon og følelsesregulering.

Trygghet

Den første pilaren er trygghet. Å skape et miljø preget av trygghet er en av de viktigste oppgavene for de som jobber med traumatiserte mennesker i miljøterapeutiske avdelinger.

Ofte har traumatiserte mennesker et hypersensitivt nervesystem og opplever ofte at de er i fare. Dette kan være i situasjoner hvor personen ikke er i reell fare, og atferden kan derfor ved første øyekast virke uforståelig for de som befinner seg i nærheten. Når slike situasjoner inntreffer mister vedkommende lett kontakt med tenkehjernen og går ut av toleransevinduet. Når man er utenfor toleransevinduet er det begrensede muligheter for læring av nye og mer hensiktsmessige atferdsmønstre.

Trygghet vil bidra til å gi pasienten en følelse av å kunne slappe av og være til stede her og nå. I arbeidet med å skape et miljø som oppleves trygt er forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet viktig. Det er videre sentralt å gi pasienten så mye kontroll over egen situasjon som mulig.

Relasjon

Man vet at kvaliteten i terapeutiske relasjoner er av stor betydning for effekten av det terapeutiske utfallet. Forskning tyder på at relasjonens kvalitet er den viktigste virksomme faktoren i et behandlingsforløp³. Forskning på resiliens og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser viser også at positive relasjoner til andre mennesker er beskyttende.

Mennesker som har vært utsatt for relasjonstraumer har gjerne utviklet en mistenksomhet overfor andre mennesker. De utvikler ofte strategier som bidrar til å holde andre på avstand. Gode relasjoner til miljøpersonell kan være med på å endre slike negative strategier.

Utfordringer

Et viktig grunnlag for å skape gode relasjoner er å bidra til en atmosfære hvor pasienten føler seg vel. Dette kan være en utfordring i situasjoner som innebærer korreksjoner og grensesetting.

Av og til kan personalet kan få en opplevelse av at pasienter plasserer egne negative og vanskelige erfaringer over på personalet. Enkelte ansatte kan da tenke at pasienten er manipulativ og har onde hensikter. Andre i samme avdelingen har ikke nødvendigvis samme opplevelse av kontakten med pasienten. Det er viktig å være klar over at personalets reaksjon på slike utfordringer også er basert på deres egne erfaringer i mellommenneskelige forhold. Noen ganger kan slike situasjoner utvikle seg til et negativt samspill mellom pasient og personale, hvor de negative følelsene som skapes hos personalet får stor plass i deres følelsesmessige reaksjon overfor pasienten. Det kan da skapes så mye negative reaksjoner hos personalet at det oppleves vanskelig og slitsomt å arbeide videre sammen med pasienten. Vi som personale har ansvaret for at denne typen situasjoner blir håndtert på en konstruktiv måte. I slike situasjoner, og i diskusjoner der begreper som «splitting av personalgruppen» eller «manipulering» blir brukt, kan det være nyttig å stille spørsmålet «Hvordan kan dette forstås ut fra et traumeperspektiv?». Denne typen utfordringer understreker betydningen av veiledning for personale som jobber med traumatiserte mennesker ((Melgård, T & Ramm C. Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter. RVTS Øst. Hentet 12.01.16.)), ((Strand, L. (1990). Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.)).

Nærhet og avstand

En utfordring i arbeide med traumatiserte pasienter er regulering av grenser, nærhet og avstand. Traumatiserte pasienter kan ha vansker med å kjenne, vise og holde egne grenser. De har problemer med å holde «normal» avstand til andre mennesker. Noen kommer veldig tett på fysisk. Andre har behov for mer avstand⁴, ((Strand, L. (1990). Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.)).

For mange pasienter med relasjonstraumer er nærhet og tilknytning til andre mennesker noe som lett assosieres med fare og traumer. Samtidig har ofte pasientene en ambivalens i forhold til ønske om nærhet til personalet. Noen deler hos pasienten kan ønske nærhet og omsorg, mens andre deler kan det synes vanskelig fordi det er forbundet med fare. Det er viktig å være klar over at vi som hjelpere kan vekke ulike sider hos pasienten. For personalet vil det være en utfordring å regulere avstanden både i forhold til tid, rom, emosjonelt klima og innholdet i relasjonen til det mest optimale «balansepunkt»((Strand, L. (1990). Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.)).

Følelsesregulering

En av de mest sentrale oppgavene i arbeidet med traumatiserte mennesker er å hjelpe dem til å regulere følelser. Mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser har ofte betydelige problemer med å regulere egne følelser, og kan være både over og under toleransevinduet. Målet blir da at miljøpersonalet bidrar til å hjelpe pasienten med å regulere seg inn i toleransevinduet igjen. Her er det nyttig å kunne ta i bruk regulerende teknikker og velge aktiviteter som pasienten opplever regulerende.

Jørgensen, T.W & Steinkopf, H. Traumebevisst omsorg, teori og praksis. Hentet 8. desember 2015 fra programmet “Handlekraft”. [↩]
Melgård, T. & Ramm, C. (2013). Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter. Hentet 8. desember 2015. [↩]
Handlekraft. Traumebevisst omsorgs tre pilarer. Hentet 8. desember 2015 fra programmet “Handlekraft”. [↩] [↩]
Melgård, T & Ramm C. Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter. RVTS Øst. Hentet 12.01.16. [↩]