Første fase: kilder til fordypning

Sikkerhetsarbeid

Politiet og KOM

I hvert politidistrikt finnes det en familievoldskoordinator som har et særlig ansvar for vold i nære relasjoner. I saker med vold kan politiet, for eksempel ved familievoldskoordinatoren, være en svært nyttig drøftingspart. Politiet kan også bistå med risikovurdering i saker med partnervold. Ta kontakt med ditt politidistrikt for mer informasjon.

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er også endel av politiet, og kan gi deg veiledning om hvordan en sak skal håndteres videre.

Telefon: 47 45 15 00

E-post KOM.pod@politiet.no

Politiet har også utarbeidet en egen veileder som kan brukes for å identifisere mulige ofre for menneskehandel.

Kompetansteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan gi råd, veiledning og assistanse i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har det administrative ansvaret for Kompetanseteamet.

Telefon: 47 80 90 50.

E-post: kompetanseteamet@bufdir.no

Det finnes også en egen veileder for arbeid mot tvangsekteskap.

Konsultasjonsteam

I en rekke kommuner finnes det egne konsultasjonsteam som kan kontaktes dersom man har behov for veiledning på hvordan man skal følge opp barn man mistenker kan være utsatt for vold og overgrep. Sjekk hva som er ditt nærmeste konsultasjonsteam.

I slike saker kan man også ta kontakt med Statens Barnehus for å få råd og veiledning. 

Krisesenter

Psyknett har laget en oversikt over krisesentre i Norge. Det er nyttig å være orientert om hvilke krisesentre som finnes i ditt arbeidssted sitt opptaksområde.

Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS

RVTSene skal bidra med kompetanse om traumer, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse med mer. Det finnes ett RVTS i hver helseregion, og sentrene kan kontaktes for konsultasjon og veiledning.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS

På nettsidene til NKVTS ligger det fagstoff om vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. NKVTS har blant annet laget en praktisk veiviser om kjønnslemlestelse

Alternativ til vold

• Alternativ til vold har en egen “Ressurshåndbok for familievernet ved voldssaker” med vedlegg. Håndboken inneholder både informasjon om vold, om sikkerhetsarbeid, og om parterapi ved vold. Denne kan også være nyttig for spesialisthelsetjenesten.
• Kartleggingspakke fra Alternativ til Vold. Pakken inneholder skjemaer for å kartlegge både barn og voksne og kan brukes av ulike hjelpeinstanser.
• Veileder fra Alternativ til Vold om gruppebasert foreldrearbeid der det er vold i familien. Det er sjelden spesialisthelsetjenesten gir slike tilbud. Likevel inneholder veilederen endel bakgrunnskunnskap om vold, og kommer med en rekke kliniske eksempler som kan være nyttige også for behandlere som jobber med vold på andre måter.

Lovverk

Tradisjonelt har helsepersonell praktisert taushetsplikten overfor andre instanser ganske strengt. Det er derfor grunn til å minne om de pliktene personell som gir helsehjelp har til å bryte taushetsplikten.

Plikt til å avverge grove forbrytelser. Etter straffelovens § 139 har alle borgere plikt til å avverge grove forbrytelser, deriblant kidnapping, familievold og overgrep. Denne bestemmelsen kan derfor også komme til anvendelse ved tvangsekteskap. Den som unnlater å avverge forbrytelsene nevnt i § 139 kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Avvergeplikten fritar helsepersonell fra sin taushetsplikt.

Plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Etter Straffelovens § 284 har flere grupper, deriblant helsepersonell, plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Den som unnlater å avverge kjønnslemlestelse kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Opplysningsplikt til barnevernet. Etter helsepersonelloven § 33 har helsepersonell plikt til å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. I lover er omsorgssvikt, mishandling og alvorlige atferdsvansker nevnt spesifikt, men loven kan også komme til anvendelse i andre saker. I slike tilfeller skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten.