Dagliglivet

For mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser kan det være utfordrende å gi dagene innhold og struktur.

En del flyktninger og personer med relasjonstraumer har kanskje aldri har hatt struktur i hverdagen. Vi skal se nærmere på noen tips for å strukturere hverdagen.

Traumesymptomer gjør en gjerne sliten. Det som for andre er rutiner kan for traumepasienten oppleves som uoverkommelig. Mange traumepasienter har et forstyrret forhold til tid, og kan oppleve at alt haster like mye eller at de ikke har tid. Dette kan føre til handlingslammelse.

En del traumepasienter har problemer på grunn av vansker med å huske avtaler, forstyrret opplevelse av tid på grunn av dissosiasjon, lite erfaring med planlegging eller problemer med å organisere seg og fullføre aktiviteter. I denne sammenhengen bør en være oppmerksom på at en hverdag uten faste holdepunkter, slik som asylsøkertilværelsen med svært begrensede muligheter for faste aktiviteter, kan forverre problemene med å organisere seg. Videre bør en være oppmerksom på at start og stopp av en rekke aktiviteter kan være resultatet av ulike dissosiative delers påvirkning, og føre til tap av energi på grunn av en rekke ugjorte oppgaver¹.

Samtidig er det en del pasienter som forsøker å holde i sjakk ulike symptomer eller deler ved hjelp av mye aktivitet. Disse pasientene har det ofte vanskelig i perioder preget av lite struktur, slik som i helger og ferier. Det er også en fare for at disse pasientene opplever sterkere symptomer eller sterkere påvirkning fra emosjonelle deler på tidspunkt der de er svært slitne¹.

Alle de ovennevnte gruppene trenger derfor å finne en balanse mellom aktiviteter og hvile. De trenger en struktur på dagen som bidrar til at oppgaver blir gjort, men som likevel ikke er for rigid og som har rom for glede. Gode rutiner virker regulerende og frigjør energi¹. Enkelte innlagte traumepasienter kan si at det er nettopp postens rutiner, samt noe mindre ansvar for den praktiske hverdagen de har størst utbytte av.

Starten på arbeidet med å lage struktur

Det første trinnet i arbeidet er å kartlegge vanlige daglige eller ukentlige oppgaver. Siden det er lett å overse daglige oppgaver har vi laget en eksempelliste som kan brukes som et utgangspunkt i samtaler med pasienten, for eksempel i forbindelse med utskrivning. Under innleggelse kan aktivitetene gjerne spesifiseres mer enn det som er gjort nedenfor.

Etter listen er laget kan pasienten enten gjøre en vurdering av hvor mye tid som går med på de ulike oppgavene, eller notere ned og kartlegge hvor mye tid som går med på de ulike oppgavene i løpet av en uke.

Lage plan

Etter å ha vurdert tidsbruk på de ulike oppgavene kan pasienten og miljøpersonalet sammen lage en skriftlig plan for ukens aktiviteter. I forbindelse med utarbeidelsen av planen kan pasienten ha behov for å diskutere¹:

• Hva er viktig og hva er mindre viktig? Hva skal prioriteres?
• Hvilken tid på døgnet er det lettest for pasienten å gjøre «må-oppgaver?»
• Gjør ulike deler av personligheten ulike oppgaver? Hvilke deler gjør hva, og når kan delens oppgave best gjøres? Kan de fordeles i løpet av uken?
• Hvordan kan tidkrevende oppgaver fordeles i løpet av uken
• Hvis avtaler med hjelpeapparatet har svært ulike tidspunkt i løpet av en uke, kan pasienten be om å få avtaler på et gitt klokkeslett eller en fast dag (for eksempel alle dager kl 13.00 eller onsdager mellom 12.00 og 14.00).

Tips i forbindelse med gjennomføring av planen

• At pasienten oppbevarer timeplanen eller kalenderen på et sted den er synlig hver dag.
• Å gjøre det til en rutine å se på planen på begynnelsen av hver dag og/eller på slutten av hver dag.
• Å legge inn viktige frister eller avtaler med en gang man blir klar over dem, for eksempel levering av selvangivelsen. Dette krever at planen i tillegg til å være synlig også må være tilgjengelig. Det er derfor nyttig å bruke en syvende sans eller kalender på mobiltelefonen.
• Hvis man bor sammen med andre er det nyttig å ha klare avtaler på hvem som gjør hva.
• Hvis man har problemer med huske avtaler og gjøremål, eller problemer med at man fortaper seg i aktiviteter, er det nyttig å bruke for eksempel alarmen på mobiltelefonen til å regulere tiden.
• Å lage huskelister på papir eller på mobilen før møter og turer i butikken¹.
• Huske å ta høyde for tiden det tar å komme seg fra sted til sted.

Evaluering

Etter å ha prøvd ut planen er det nyttig å evaluere den. Sentrale momenter i evalueringen er:

• Er det satt av passelig med tid for de forskjellige aktivitetene? Hvordan er fordelingen mellom fritid og «må-oppgaver?» Bør fordeling eller varighet justeres?
• Hvilke aktiviteter gir pasienten energi og hvilke tapper pasienten for energi?
• Er det spesifikke oppgaver eller plikter som skaper indre konflikt? Hvis enkelte oppgaver skaper problemer, hvilke av problemene vil være enklest å løse? Start med disse.
• Har pasienten en tendens til å sette opp for mange oppgaver og aktiviteter? Hva er fordelene ved å ha stram struktur, og hva er ulempene? Hvordan vil det være å ha en løsere struktur?
• Forsøk å identifisere årsaken hvis pasienten har problemer med å holde strukturen. Årsakene kan være mange.
• Er det mulig å søke støtte hos andre personer eller deler?
• Er det behov for å begynne på nytt?

Det kan ofte ta måneder før en ny rutine blir en vane. Hjelp pasienten til å ikke være for streng med seg selv¹.

Et særlig fokus på avslapning

Mange kan ha erfaringer med at avslapning er negativt. Mulige årsaker er gjerne knyttet til redsel for å bli overveldet, at avslapning gjør følelsen av utrygghet sterkere, at traumene er knyttet til ferie eller fritid, eller at stemmer kan forby å ha det moro¹.

I slike tilfeller kan det være nyttig å:

• Lage en oversikt over hindrene sammen med pasienten, uten å evaluere hvert enkelt punkt.
• Sortér deretter hindrene sammen med pasienten, fra de som er enklest til de som er vanskeligst. Start med de enkleste først.
• Vurdér bruk av avspennings-, forestillings- eller visualiseringsteknikker.

1. Boon, S., Steele, K. & van der Hart, O. (2014). Traumerelatert dissosiasjon: Ferdighetstrening for pasienter og terapeuter (Originaltittel:Coping with trauma-related dissociation: Skills training for patients and therapists). Vikersund: Modum Bad [↩] [↩] [↩] [↩] [↩] [↩] [↩]