Sensorimotorisk psykoterapi
De fleste behandlingstilnærminger retter seg mot de følelsesmessige og tankemessige sidene ved traumer. Sensorimotorisk psykoterapi er en retning som i tillegg har et tydelig fokus på kroppslige reaksjoner og handlinger1.
Sensorimotorisk psykoterapi er en faseorientert tilnærming som ble utviklet av Pat Ogden på begynnelsen av 1980-tallet.
Tilnærmingen har som mål å lage sammenhenger mellom kroppslige opplevelser, tanker og følelser for å bedre evnen til selvregulering2. Antakelsen er at manglende kroppslig regulering, manglende følelsesmessig regulering og manglende tankemessig regulering påvirker hverandre gjensidig1. En best mulig traumebehandling trenger derfor alle de tre elementene1.
Redusere traumenes åvirkning
Sensorimotorisk psykoterapi legger vekt på at det ikke er den traumatiske hendelsen i seg selv, men de ikke-språklige usammenhengende minnene og de uhensiktsmessige automatiske reaksjonsmønstrene som skaper symptomene3.
Med dette helhetlige perspektivet skiller sensorimotorisk psykoterapi seg fra enkelte andre kroppsorienterte tilnærminger. Bevissthet om kroppslige fornemmelser er ikke et mål alene, men brukes i forkant av teknikker rettet mot tanker og følelser1.
Behandling
Rent praktisk innebærer sensorimotorisk psykoterapi at pasienten legger merke til og utforsker nåtidige fysiske tegn, impulser, sansefornemmelser, bevegelser, kroppsholdninger eller pust, og setter dette i sammenheng med tanker, følelser og historie1. Gjennom å være en modell for åpen nysgjerrighet med en undersøkende ikke- dømmende holdning jobber behandleren mot bevisstgjøring og aksept. Underveis utføres teknikker for å holde pasienten i toleransevinduet og tenkehjernen «påkoblet».
Gjennom hele behandlingsforløpet legger tilnærmingen vekt på at pasienten må oppleve stor grad av medbestemmelse og kontroll. Trygghet og tillit er avgjørende for utfallet av behandlingen3.
Strukturell dissosiasjon
Hos noen pasienter kan handlinger og bevegelser knyttes til emosjonelle deler av personligheten2. I slike tilfeller vil behandlingen dreie seg om å sortere og anerkjenne kroppslige reaksjoner som deler, der ulike reaksjoner har en historie og en bestemt funksjon. Når pasienten oppdager at de automatiske reaksjonene stammer fra mestringsforsøk under tidligere hendelser, øker selvinnsikten og det blir lagt et grunnlag for kommunikasjon mellom delene.
- Ogden, P., & Minton, K. (2000). Sensorimotor psychotherapy: One method for processing traumatic memory. Traumatology, 6(3), 149-173. [↩] [↩] [↩] [↩] [↩]
- Fisher, J., & Ogden, P. (2009). Sensorimotor psychotherapy. I C.A. Courtois & J.D. Ford (Red), Treating complex traumatic stress disorders: An evidence-based guide (s. 312-328). New York: Guilford Press. [↩] [↩]
- Ogden, P., Minton, K. & Pain, C. (2006). Trauma and the Body: A Sensorimotor Approach to Psychotherapy. New York: WW Norton & Company. [↩] [↩]