Asylsøkere og flyktninger skal få sin behandling innenfor det ordinære helsesystemet, ut fra et fokus på likeverdige helsetjenester for alle1.

En del flyktninger er svært traumatisert både psykisk og fysisk, og har sammensatte og komplekse behov for utredning, dokumentasjon, oppreisning, behandling og rehabilitering. Det er da behov for lange behandlingsperspektiv, tverrfaglig sammensatt tilnærming, koordinering mellom ulike helsetjenester og andre hjelpeinstanser, samt fleksibilitet til å gå utover tradisjonelle hjelperroller.

Dette gir spesielle utfordringer til det ordinære hjelpeapparatet. Det er derfor viktig at ledelsen ved ulike hjelpe- og behandlingsinstanser gir sine ansatte tilstrekkelig tid, rom, ressurser og fleksibilitet til å kunne gi et best mulig tilbud.

Et bredt faglig perspektiv

For å kunne gi et godt behandlingstilbud til traumatiserte asylsøkere og flyktninger, er det viktig at behandlere og miljøpersonell har kjennskap til en rekke tema som preger deres liv. Slike relevante tema kan være traumatisering og traumebehandling, flyktningrelaterte traumer, forfølgelse og flukt, tortur, landkunnskap, oppholdsstatus, jus, nasjonal- og internasjonal- asyl- og flyktning politikk, asylsøkertilværelsen, asylsøkerprosessen, behov for helseerklæring, livet i tvungen eksil, forhold til hjemlandet, bruk av tolk og kultursensitivitet.

Mange av disse temaene har vi belyst tidligere i kurset. På de kommende sidene presenteres enkelte generelle momenter ved behandling av flyktninger og asylsøkere, samt noen traumespesifikke  tema som ikke er tilstrekkelig behandlet tidligere i kurset.

  1. Lie, B; Sveaass, N. & Hauff, E. (2014). Refugees and healthcare in Norway : historical view and critical perspectives. I G., Overland; E., Guribye, E. & B., Lie (red.). Nordic work with traumatised refugees: Do we really care. Newcastle: Cambridge Scolars Publishing. (s. 30-39). []