Sikkerhetsarbeid

Når noen har vært utsatt for gjentatte eller vedvarende traumatiske hendelser kan «kompasset» som angir når noe er trygt eller farlig fungere dårlig. Sannsynligheten for å komme i ødeleggende relasjoner øker.

Ved traumebehandling må det derfor alltid vurderes om det er behov for et systematisk arbeid rundt pasientens sikkerhet¹.

Samarbeid om sikkerhetsplan

Dersom pasienten lever i fare, bør behandleren ta ansvaret for å lage en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan er en detaljert plan for hva den utsatte kan gjøre dersom det oppstår en farlig situasjon. Planen vil variere avhengig av livssituasjon og hvem som utgjør trusselen.

I de fleste tilfeller vil pasienten være trygg innenfor postens vegger. Planen vil derfor som regel ha færre punkter for perioden under innleggelse. Ansatte som jobber i miljøet kan imidlertid gjøre en viktig jobb med å hjelpe pasienten til å følge planen. Noen ganger kan for eksempel tidligere partnere utøve stort press for å få pasienten hjem. Det å identifisere slikt press, roe ned pasienten og hjelpe den til å reflektere rundt egen situasjon kan da være nyttig.

Videre bør alle som jobber med pasienten vite hvilke situasjoner som tidligere har økt sannsynligheten for fare, slik at slike situasjoner kan forhindres. Slik kunnskap kan være viktig å ta i betraktning ved kortere turer ut, ved permisjoner og ved utskrivelser. Pasientens team bør derfor på forhånd avklare de praktiske sidene ved sikkerhetsplanen sammen med pasienten. Eksempler kan være:

• Bør pasienten ha følge selv på kortere turer ut?
• Hvilke pårørende skal vite om pasientens permisjonsplaner?
• Hvilke pårørende ønsker pasienten kontakt med?

Det er viktig at alle ansatte kjenner til hvilke lovmessige plikter de har, for eksempel avvergeplikt og taushetsplikt.

Menneskehandel

I løpet av de siste årene har flere hundre personer fått bistand og beskyttelse som ofre for menneskehandel i Norge. Menneskehandel forekommer når en person utnytter en annen til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester. Det siste kan blant annet innebære tigging, krigstjeneste i fremmed land eller organhøsting gjennom tvang.

Det er politiets ansvar å bekjempe menneskehandel. Politiet skal også identifisere ofre, utarbeide trusselvurdering og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak, samt sikre at offerets rettigheter som fornærmet i straffesak blir ivaretatt.

Hvis du mistenker at en av dine pasienter kan være utsatt for menneskehandel, kan du drøfte saken med Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). Se kontaktinformasjon under kilder til fordypning.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold

Hvert år avdekkes det flere hundre saker i Norge som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. I slike saker kan det også være behov for spesifikke sikkerhetsvurderinger og beskyttelsestiltak. Det kan da være svært nyttig å ta kontakt med Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Se kontaktinformasjon under kilder til fordypning.

1. Cloitre, M., Courtois, C.A., Ford, J.D., Green, B.L., Alexander, P., Briere, J., Herman, J.L., Lanius, R., Stolbach, B.C., Spinazzola, J., Van der Kolk, B.A., Van der Hart, O. (2012). The ISTSS Expert Consensus Treatment Guidelines for Complex PTSD in Adults. Hentet 27. September 2015. [↩]