Kroppsregulering

Hyper- og hypoaktivering er vanlige fenomener ved traumelidelser. Ulike reguleringsteknikker kan bidra til å regulere aktiveringsnivået.

Når pasienten presenterer symptomer som angst, skam, sinne, nummenhet, eller problematiske relasjoner, starter man med å finne ut hva som utløste eller trigget reaksjonen.

Sammen med pasienten og eventuelt individualbehandler, gjør miljøpersonalet en vurdering av om pasienten ble hyper- eller hypoaktivert. Man undersøker spesifikt hvor i toleransevinduet pasienten antar at den var, og hvorvidt pasienten var høyt over eller lavt under toleransevinduet. Basert på denne vurderingen kan man utforske ulike teknikker for å komme inn i toleransevinduet.

Sammen med pasienten prøver man ut hvilke teknikker pasienten er komfortabel med, og hva som fungerer. Ofte kan det være smart å gjøre flere øvelser sammen med pasienten.

Teknikker ved overaktivering

Bruk rolig stemme og demonstrer øvelsen når du oppfordrer pasienten til å prøve ulike metoder.

Bruke kroppen for å roe:

• Prøv å krøll tærne og deretter strekk de ut. Prøv å press fotsålene ned mot gulvet. Hvordan føltes det?

Puste:

• Forestill deg at du puster inn og drar pusten helt ned i føttene. Vi prøver noen ganger. Hvordan føltes det?
• Prøv å pust raskt inn gjennom nesen og langsomt ut gjennom munnen. Vi prøver noen ganger. Hvordan føltes det?
• Har du noen gang kjent etter hvordan det er å sukke? Vi prøver sammen. Hvordan føltes det?

Telling:

• Tenkehjernen er veldig glad i tall. Skal vi gjøre et eksperiment? Skal vi prøve å telle baklengs fra 20 inni oss?

Grunne:

• Har du noen gang kjent etter hvordan underlaget bærer deg? Vi kan sette bena litt bestemt i bakken, stå med litt mellomrom mellom føttene, og svaie litt med overkroppen slik at vi merker hvordan tyngden flytter seg fra den ene foten til den andre, og at vi har kontakt med bakken.
• Har du lagt merke til hvordan det føles å holde fast i stolen? Hvis vi prøver det, hvordan kjennes det ut? 
• Har du noen gang prøvd å hvile ryggen mot en vegg? Skal vi prøve? Hvordan føltes det?

Fokusere:

• Noen ganger kan man miste litt kontakten med det som skjer her og nå. Da kan det være lurt å minne tenkehjernen på hvor du er, ved å se seg rundt på en bevisst, planmessig måte. For eksempel kan vi se etter rundinger, firkanter, det styggeste rundt oss eller det fineste rundt oss. Vi kan kommentere inni oss hva vi ser, eller vi kan telle dem. Skal vi ta det høyt en gang? Hvordan føltes det?

Sanse:

• En annen måte å kople på tenkehjernen er å bevisst sanse noe. Man kan kjenne på en penn, en pigget ball, en bløt ting, en tung ting, man kan smake på en pastill eller lukte på kaffe. Skal vi sammen prøve å teste ut forskjellige ting?

Forestille seg:

• Noen ganger kan det virke beroligende å forestille seg et trygt sted. Hjelp pasienten til å finne et sted ute eller inne, forestilt eller ekte, der den kun har gode minner. Be pasienten om å se for seg fargene på stedet, lytte til lydene, kjenne på luktene og så videre.
• Be pasienten om å se for seg en trygg person som er glad i han eller henne. Be pasienten se for seg denne personen og de gode øyeblikkene de har hatt eller kan ha sammen.

Selvinstruksjoner:

• I mange situasjoner så kan det være hjelpsomt  å roe og trøste seg selv. For eksempel etter sterk hypoeraktivering kan det være nyttig å si til seg selv «nå er det over», «dette kommer til å ordne seg», «nå er jeg utenfor fare» eller «nå kan jeg gjøre ting annerledes». Å snakke slik til seg selv, inni seg eller høyt hvis det passer sånn, kan kreve litt trening. Skal vi sammen prøve å test ut forskjellige ting? Hvordan føles det hvis du sier inni deg «nå er det over»?

Teknikker ved underaktivering

Bruk rolig men tydelig stemme og demonstrer øvelsen når du oppfordre pasienten til å prøve ulike metoder.

Fokusere:

• Noen ganger kan man miste litt kontakten med det som skjer her og nå. Da kan det være lurt å minne tenkehjernen på hvor du er, ved å se seg rundt på en bevisst, planmessig måte. For eksempel kan vi se etter rundinger, firkanter, det styggeste rundt oss eller det fineste rundt oss. Vi kan kommentere inni oss hva vi ser, eller vi kan telle dem. Skal vi ta det høyt en gang? Hvordan føltes det?

Selvinstruksjon:

• Noen ganger kan man miste litt kontakten med det som skjer her og nå. Da kan det være lurt å minne tenkehjernen på hvor den er, ved å se seg rundt på en bevisst, planmessig måte. Samtidig kan man kommentere det man ser inni seg, og si til seg selv «nå er jeg i sikkerhet, det er (årstallet) og det farlige er over».
• Andre selvinstruksjoner kan være: «nå er det over», «den lille meg gjorde den voksne meg overlevelsesdyktig», «dette kommer til å ordne seg», «nå er jeg voksen, nå kan jeg gjøre ting annerledes».

Bruke kroppen for å vekke:

• Når man blir hypoaktivert blir man passiv. Da kan det hjelpe å bevege på seg. Blir du med å teste ut forskjellig bevegelser? La oss prøve å først krumme og deretter rette ryggen. Hvordan føltes det?
• Hvis vi forestiller oss at vi har en snor festet midt oppå hodet, også drar vi oss opp etter den snoren slik at ryggraden strekkes. Hvordan føltes det?
• La oss prøve å presse fingertuppene hardt sammen. Hvordan føltes det?
• La oss prøve å trampe hardt i gulvet. Hvordan føltes det?
• La oss prøve å gni håndflatene hardt mot hverandre. Hvordan føltes det?

Komme ut av grubletanker:

• Når man blir hypoaktivert så er det gjerne på grunn av vanskelige minner eller tanker. Da kan man både komme i aktivitet og komme over i et annet modus ved å forestille seg at man børster vekk gruffet. Skal vi prøve? (øvelse der man beveger seg som om man har støv eller sand på klærne som man børster bort) Hvordan føltes det?
• Hvis man har mange grubletanker så kan man åpne vinduet eller gå ut, puste dypt, og forestille seg at den friske luften renser vekk de vonde tankene.

Trygge:

• Noen opplever at det hjelper hvis man kombinerer øvelser med å si noen ord til seg selv. Skal vi prøve? La oss holde over hjerte-området med begge hendene mens vi sier «her kan jeg være trygg». Hvordan føltes det?

Forestille seg:

• Når man blir hypoaktivert blir man passiv. Da kan det hjelpe å bevege på seg. Blir du med å teste ut forskjellig bevegelser?
• Vi kan forestille oss at vi bruker armene og skyver det vonde vekk fra kroppen i hver sin retning. Hvordan føles det?
• Vi kan forestille oss at holder hendene åpne slik at hjelpen har et sted å lande, og at vi trekker hjelpen inn til hjertet. Hvordan føltes det?

Dosering

Når en velger hvilke teknikker en skal bruke, er det også en fordel å være bevisst på hvilken dosering som er hensiktsmessig. Dersom en for eksempel skal vekke pasienten opp fra underaktivering, så kan en tenke kraftig dosering gjennom å trampe hardt i gulvet eller gni håndflatene hardt mot hverandre. En mildere dosering vil være å krølle tærne forsiktig, eller å berøre fingertuppene forsiktig. Man bør derfor hele tiden undersøke med pasienten hva den synes er passe.