Narrativ eksponeringsterapi

Narrativ Eksponeringsterapi, NET, er en korttidsterapi som er spesielt utviklet for behandling av flyktninger.

Metoden kan imidlertid brukes ved behandling av en rekke former for traumatiske hendelser, som traumer etter organisert vold, tortur, voldtekt, krig og omsorgssvikt¹.

NET er en kombinasjon av vitnesbyrdterapi og kognitiv eksponeringsterapi. Les mer om narrativ eksponeringsterapi her Organisasjonen Victims voice (VIVO).

En stor fordel med NET er at siden personens historie skrives ned i sin helhet underveis i behandlingen, så kan denne lett brukes i dokumentasjon av brudd på menneskerettigheter slik som tortur.

Flyktninger, inkludert torturoverlevere, har ofte opplevd så mange traumatiske hendelser at deres livshistorie oppleves som usammenhengende. I NET forteller personen hele sin livshistorie med både gode og traumatiske erfaringer. Slik får en ikke bare bearbeidet de enkelte traumatiske hendelsene, men det skapes også sammenheng i en fragmentert livslinje.

NET kan brukes uavhengig av kulturell setting og bakgrunnen til pasient og behandler. Videre har NET den fordelen at personens historie skrives ned i sin helhet underveis i behandlingen, slik at den kan brukes i dokumentasjon. NET er politisk orientert og har et mål om å forsterke FN`s menneskerettighetskonvensjon¹. Dette gjøres blant annet ved å behandle overlevere etter brudd på menneskerettigheter, og ved å dokumentere slike brudd.

Målet med NET er at pasienten både skal bli tilvendt og etter hvert overkomme følelsene knyttet til spesifikke hendelser, men også å skape kronologisk orden i minnene. På denne måten arbeider man mot at de traumatiske minnene skal ligne andre minner. Videre ønsker man at personen får et eierskap til sin egen historie.

Behandlingsforløpet

Et behandlingsforløp med NET starter gjerne med at pasienten får tilpasset kunnskap om hvordan mennesker påvirkes av traumatiske hendelser, og hvorfor man anser NET som en egnet metode. Deretter lages en livslinje hvor man går gjennom viktige positive og negative hendelser. Hver time starter med at behandleren leser livshistorien høyt for personen, før man starter med det punktet man avsluttet sist.

Gjennomføring

Det er viktig at pasienten får fortalt historien sin på en gradvis og skånsom måte slik at den ikke overveldes. Samtidig er det viktig at behandleren ikke stopper personen midt i gjengivelsen av traumatiske minner, selv om dette er svært stressutløsende for personen. I stedet arbeider man med det aktuelle minnet til man oppnår reduksjon av opplevd stress under gjenfortellingen. Underveis hjelper behandleren personen med å forstå og gi mening til fysiske og psykologiske reaksjoner på traumene.

KIDNET

Det er også utviklet NET for barn, kalt KIDNET². Klinisk utprøving er gjort med barn i flere land og med ulik bakgrunn. I KIDNET er det stort fokus på å visualisere tidslinjen, og det brukes kreative teknikker for å oppnå dette.

Dersom du ønsker å sette deg nærmere inn i narrativ eksponeringsterapi kan det være relevant å se nærmere på hjemmesiden til VIVO

1. Schauer, M., Schauer, M., Neuner, F., & Elbert, T. (2005). Narrative exposure therapy: A short-term Intervention for Traumatic Stress Disorder after War Torture and Terror. Göttingen: Hogrefe Publishing. [↩] [↩]
2. Neuner, F., Catani, C., Ruf, M., Schauer, E., Schauer, M., & Elbert, T. (2008). Narrative exposure therapy for the treatment of traumatized children and adolescents (KidNET): from neurocognitive theory to field intervention. Child and adolescent psychiatric clinics of North America, 17(3), 641-664. [↩]