Komplekse saker

Noen pasienter har et komplekst symptombilde og har sammensatte behov for utredning, dokumentasjon, oppreisning, behandling og rehabilitering.

I møte med pasienter som har komplekst symptombilde og sammensatte behov kan vår oppfatning av hjelperrollen utfordres. Eksempler kan være pasienter med traumelidelser kombinert med alvorlig voldsutøvelse og psykose, torturoverlevere, flyktninger og asylsøkere, traumer kombinert med ekstrem selvskading, eller alvorlig dissosiasjon kombinert med pågående drapstrusler.

I slike saker er det ofte behov for lange behandlingsforløp, tverrfaglig behandling, og tett samarbeid mellom ulike helsetjenester og andre hjelpeinstanser. Dette krever fleksible hjelpere.

Når livsbetingelsene motarbeider bedring

Noen ganger kan livsbetingelser forverre helsen¹, ((Barne- og Likestillingsdepartementet. (2008). Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige. Informasjonshefte (Q 1144). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.)), ((Johansson Blight, K., Hultcrantz, E., D’Orazio, A. & Sødergaard, P. (2014). The Role of The Healthcare Services in the Asylum Process. I G. Overland, E., Guribye & B., Lie (Red.), Nordic Work with Traumatised Refugees. Do We Really Care. Newcastle: Cambridge Scolars Publishing.)). Som hjelper kan man få en opplevelse av at «Hver gang vi har kommet et steg lenger og situasjonen er litt mer stabil, så kommer nye utfordringer, og vi er tilbake ved start». Dette kan gi en følelse av maktesløshet. I slike situasjoner er det viktig å være bevisst på at vi kan ikke tilpasse klienten til det behandlingstilbudet vi har. Det er vi som må tilpasse behandlingen til klienten.

Som hjelper må vi tåle å stå i møte med smerten og lidelsen over tid sammen med klienten. Ingen er tjent med at hjelpere gir seg over til maktesløsheten. Samtidig er det nyttig å minne seg selv på at behandlingsmålet i slike perioder ikke nødvendigvis er bedring, men å forebygge alvorlig forverring.

Tverrfaglig samarbeid

I komplekse saker er det behov for samarbeid på tvers av faggrupper og instanser. Samarbeidet må være godt koordinert slik at tilbudet blir helhetlig og at de ulike instansene trekker i samme retning. I mange tilfeller har klienten rett til individuell plan, og ofte er det lurt å opprette en ansvarsgruppe.

Ved opprettelsen av ansvarsgruppen kan det være nyttig å avklare roller og forventninger til de involverte samarbeidspartene. Partene deltar i samarbeidet ut fra arbeidsstedets retningslinjer og har sitt særskilte fagperspektiv. Avklaringer i forhold til roller og forventninger er spesielt nyttige dersom man har begrenset kjennskap til den aktuelle instansen.

Internt og eksternt samarbeid kan være viktig for ivaretakelse av hjelperne. Hjelpere bør ikke stå alene i møte med mennesker som er preget av mye lidelse, håpløshet og maktesløshet. Helsepersonell kan oppleve at man ikke makter å gi et godt nok tilbud innenfor eksisterende rammer. Det er derfor viktig med en dialog med ledelsen for å få tid, rom, ressurser og fleksibilitet til å kunne gi et best mulig tilbud. Individuell-, gruppe- eller kollegaveiledning kan i denne sammenhengen være et nyttig tiltak.

Oppgave

• Diskutér med en kollega: Hvordan håndteres kompliserte saker på deres arbeidsplass? Hva er bra? Hva kan eventuelt gjøres bedre?

1. Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M. A., Neumayer, S. M., Tingvold, L., & Sveaass, N. (2005). Det hainnle om å leve –Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim/ Oslo: SINTEF/ NKVTS. [↩]