Helseerklæringer i utlendingssaker

Dokumentasjon i form av helseerklæring er ofte sentralt i behandling av asylsøkere, og kan være avgjørende for beskyttelse mot ny forfølgelse.

UDI og UNE baserer sin saksbehandling på ulike former for dokumentasjon. En av dokumentasjonsformene kan være helseerklæringer. Helseerklæringer er attester med formelle beskrivelser av helsemessige forhold hos den enkelte. Norge er internasjonalt forpliktet til å forhindre menneskerettighetsbrudd og tortur¹,².

Helsedirektoratet understreker helsepersonells ansvar for å skrive helseerklæringer som dokumentasjon i utlendingssaker, både ved søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet.

Likevel er det ikke uvanlig at det i utlendingssaker mangler helsedokumentasjon som kan påvirke vurderingen. Asylsøkere kan derfor ha behov for helseerklæring ved to typer oppholds-vurderinger:

Beskyttelse

Slike helseerklæringer skal fokusere på dokumentasjon av psykiske og fysiske skader etter forfølgelse og tortur, og vil kunne understøtte troverdigheten i asylforklaringen. Det er ikke skadens alvorlighetsgrad som avgjør hvorvidt dokumentasjon i form av helseerklæring er relevant. Det avgjørende er om det foreligger skader som vurderes å kunne være en konsekvens av forfølgelse/tortur.

Opphold på humanitært grunnlag

Hvis en asylsøker ikke anerkjennes som flytning kan utlendingsmyndighetene likevel gi oppholdstillatelse etter «sterke menneskelige hensyn», eller hvis utlendingen har «særlig tilknytning til riket» ((«UNE / Utlendingsnemnda (2020): «Faglig veileder, saksnr 15/00606, 2.7.2020. Helsemessige forhold som grunnlag for oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 3» .)) . Dette kan være relevant for asylsøkere med alvorlige psykiske eller fysiske lidelser. For at utlendingsmyndighetene skal legge vekt på helsemessige forhold krever de en oppdatert helseerklæring utstedt i Norge³. Hvis helsemessige forhold alene skal danne grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, stilles det sterke krav fra UDI og UNE til lidelsens alvorlighetsgrad. Mindre alvorlige helsemessige forhold kan imidlertid vektlegges i en helthetsvurdering der andre sterke menneskelige hensyn og tilknytning til riket veier sterkt.

I tillegg vil det kunne være behov for helseerklæring ved:

Utvisningssaker

En asylsøker som har fått endelig avslag og vedtak om å forlate Norge, kan være for syk til å kunne reise ut av landet på det aktuelle tidspunktet. Hvis utlendingsmyndighetene da får en helseerklæring som dokumenterer dette kan de gjøre en ny vurdering hvorvidt utvisning vil være et såkalt «uforholdsmessig tiltak»((Utlendingsloven, LOV-1988-06-24-64. §70. (2015).), ((«UNE / Utlendingsnemnda (2020): «Faglig veileder, saksnr 15/00606, 2.7.2020. Helsemessige forhold som grunnlag for oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 3» .)).

Familiegjenforeningssaker

Ved opphold på humanitært grunnlag, må personen med oppholdstillatelse i Norge kunne forsørge familien for å kunne få gjenforening med ektefelle, samboer eller mindreårige barn⁴. Hvis en person søker om unntak fra forsørgerplikten på grunn av helsemessige forhold, dokumenteres dette i en helseerklæring.

Spesielle behov i forbindelse med bosetting i kommune

Det finnes en egen tilskuddsordning som dekker de ekstrautgiftene kommuner kan få hvis de tar imot flyktninger med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne⁵. For å utløse slikt tilskudd skal det gis en fagkyndig beskrivelse av funksjonsnivå og vurdering av eventuelle hjelpebehov.

Permanent oppholdstillatelse

Norge stiller en rekke krav til flyktninger før de kan få innvilget permanent oppholdstillatelse⁶. Kravene er blant annet knyttet til varighet av oppholdstillatelsen, kvalifisering og inntekt. Det er mulig å søke unntak fra krav ut fra helsemessige forhold. Da er det behov for dokumentasjon i form av helseattest. Flyktninger kan også risikere å miste oppholdstillatelsen sin før de har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, dersom Norge vurderer at situasjonen i hjemlandet er forbedret slik at grunnlaget for beskyttelse har falt bort. Flyktningen selv kan være uenig i dette eller ha sterke menneskelige hensyn som tilsier at de likevel har behov for å bli i Norge. For å få prøvd sine rettigheter kan helseerklæring kan være nødvendig dokumentasjon.

Skriving av helseerklæring

Helseerklæringen bør skrives så tidlig som mulig ved søknad om oppholdstillatelse. Helst bør dokumentasjonen fremlegges i første instans eller i forbindelse med en klage. Dersom det fremkommer nye vesentlige opplysninger i saken etter at en asylsøker har fått endelig avslag, kan det imidlertid fremmes omgjøringsbegjæring for UNE.

Det finnes ikke noe system som sikrer at alle asylsøkere og flyktninger som har behov for helseerklæringer faktisk får det. Noen ganger kan helseerklæringer etterspørres av UDI, UNE, advokat eller klienten selv. Ofte er det likevel helsepersonell eller andre hjelpere som avdekker behovet, tar initiativ til å skrive, skriver eller eventuelt henviser behovet til rette instans.

Innen spesialisthelsetjenesten er det naturlig at personer med behandlerfunksjon tar et hovedansvar for helseerklæringen. Normalt tillegges erklæringer fra spesialist størst vekt³, men erklæringer fra for eksempel sykepleiere, sosionomer, ansatte i barnevernet og lignende vil imidlertid også kunne tillegges vekt.

Du kan lese mer om det å skrive helseerklæringer i denne delen av kilder til fordypning.

Bistand fra advokat

Voksne asylsøkere har som regel bare rett til gratis bistand fra advokat i klagerunden. Dersom klienten har advokat, bør behandler kontakte advokaten for å diskutere behov for helseerklæring og hvilket fokus erklæringen skal ha. De færreste asylsøkere har råd til å betale utgifter til advokat selv. Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, har en avgrenset kapasitet til å gi asylsøkere juridisk bistand i forbindelse med asylsøknaden. Asylsøkere kan “søke” NOAS om dette.

I fordypningsdelen har vi samlet utdrag fra sentrale dokumenter i tillegg til en nærmere beskrivelse av hvordan man kan arbeide med helseerklæringer.

1. Council of Europe. (1950). Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms. Art. 3. Hentet 8 juni, 2015 [↩]
2. United Nations High Commissioner for Refugees (1951). Convention relating to the Status of Refugees, Signed at Geneva, on 28 July 1951.Art. 1A. Hentet 8. Juni 2015 fra http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Flyktninger/Flyktningkonvensjonen [↩]
3. «UNE / Utlendingsnemnda (2020): «Faglig veileder, saksnr 15/00606, 2.7.2020. Helsemessige forhold som grunnlag for oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 3» . [↩] [↩]
4. Utlendingsdirektoratet (2010). Krav om underhold som vilkår for familieinnvandringstillatelse – utlendingsforskriften §§ 10-8, 10-9, 10-10 og 10-11, jf. utlendingsloven kapittel 6 (rundskriv RS 2010-118). Oslo: Utlendingsdirektoratet. Hentet 13. juni 2015 [↩]
5. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2015). Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker (Rundskriv RS 02/2015). Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Hentet 13. juni 2015 [↩]
6. https://www.udi.no/ord-og-begreper/permanent-oppholdstillatelse [↩]