Narrativ eksponeringsterapi

Narrativ Eksponeringsterapi, NET, er en korttidsterapi som er spesielt utviklet for behandling av flyktninger. Metoden kan imidlertid brukes ved behandling av en rekke former for traumatiske hendelser, som traumer etter organisert vold, tortur, voldtekt, krig og omsorgssvikt¹.

Tradisjonelt har mange som arbeider med flyktninger, torturoverlevere og overlevere etter krig eller terror valgt narrative tilnærminger med forskjellige grader av eksponering. NET er en kombinasjon av vitnesbyrdterapi og kognitiv eksponeringsterapi.

Flyktninger, inkludert torturoverlevere, har ofte opplevd så mange traumatiske hendelser at deres livshistorie oppleves som fragmentert og usammenhengende. I NET forteller personen hele sin livshistorie med både gode og traumatiske erfaringer. Slik får en ikke bare bearbeidet de enkelte traumatiske hendelsene, men det skapes også sammenheng i en fragmentert livslinje.

I utviklingen av NET var det sentralt at metoden skulle kunne benyttes raskt og under svært pressede forhold, for eksempel i leire for internt fordrevne flyktninger. Metoden måtte være rask å sette seg inn i uavhengig av yrkesbakgrunn til lokalt hjelpepersonell. Videre måtte den være mulig å bruke uavhengig av kulturell setting og bakgrunnen til pasient og behandler. Det finnes en rekke eksempler på at NET har blitt brukt selv om personen er i en livssituasjon hvor den kun får dekket de mest grunnleggende behov.

En stor fordel med NET er at siden personens historie skrives ned i sin helhet underveis i behandlingen, så kan denne lett brukes i dokumentasjon av brudd på menneskerettigheter slik som tortur.

Teori og metode

NET vektlegger at behandleren skal hjelpe pasienten med å flette traumatiske minner, også kalt «hot implicit memories», sammen med øvrige minner, også kalt «cool declarative memories.» Målet er at pasienten gjennom eksponeringen for de traumatiske minnene blir tilvendt og overkommer følelsesmessige prosesser, noe som igjen demper symptomene på posttraumatisk stress. NET er derfor en eksponeringsterapi.

Enkelte teoretikere har foreslått at traumatiske hendelser fører til en forvrengning av bevisste minner om hendelser som er viktige for personen. En konsekvens av dette er at de traumatiske minnene framstår som fragmenterte og inkonsistente for personen². Ved å kombinere eksponering med at traumatiske minner flettes inn i pasientens generelle livshistorie eller narrativ, blir emosjonelt ladede, fragmenterte traumatiske minner integrert med andre personlige minner. Dette reduserer symptomer på posttraumatisk stress, og gjør det også mulig for personen å forholde seg til traumeminnene på samme måte som andre minner.

Basert på vitnesbyrdterapi³ har NET videreutviklet teknikker som legger til rette for at personen får fortalt sin historie i kronologisk orden. En slik tilnærming gir også personen mulighet til å føle eierskap til det som blir fortalt, jamfør det som tidligere i kurset ble kalt «personifikasjon».

Siden NET er utviklet spesielt for flyktninger, inkludert torturoverlevere, er tilnærmingen svært egnet for dokumentasjon av tortur. NET har en uttalt politisk orientering og et mål om å forsterke FN`s menneskerettighetskonvensjon¹. Dette gjøres blant annet ved å behandle overlevere etter brudd på menneskerettigheter, og ved å dokumentere slike brudd.  

Behandlingsforløpet

I de første sesjonene i et behandlingsforløp med NET gis tilpasset psykoedukasjon om hvordan mennesker påvirkes av traumatiske hendelser, og hvorfor man anser NET som en egnet metode. I de påfølgende sesjonene vil behandleren hjelpe personen med å lage en livslinje hvor forskjellige milepæler tas med gjennom fortelling og skriftliggjøring. Narrative metoder er ressursorienterte, så positive livshendelser skal markeres og fortelles på samme måte som traumatiske hendelser. Likevel har traumehistorien et sentralt fokus i NET. Underveis i behandlingen noterer behandleren ned historien som en helhetlig fortelling. Hver sesjon innledes med at behandleren leser narrativet eller livshistorien høyt for personen, fra start til det punktet man avsluttet sist.

Gjennomføring

Intensjonen med NET er todelt. Man søker på den ene siden å integrere minner langs en reel tidslinje. På den andre siden er det like viktig med eksponering. Når personen kommer inn på traumatiske minner, bruker man tid på å gjengi disse ut fra tilpassede eksponeringsteknikker fra kognitiv atferdsterapi. Personen skal da gjengi den traumatiske hendelsen. Det er svært viktig at behandleren bruker nok tid på detaljene som gir emosjonell respons. Dette skal skje på en skånsom og gradvis måte, og det er ikke et mål at pasienten skal overveldes.

Samtidig gir NET tydelige retningslinjer for at gjenfortellingen av emosjonelt ladede traumatiske hendelser må vektlegges, fordi det er da man antar at pasienten tilvendes og overkommer de følelsesmessige reaksjonene. Det er derfor viktig at behandleren ikke stopper personen midt i gjengivelsen av traumatiske minner, selv om dette er svært stressutløsende for personen. I stedet arbeider man med det aktuelle minnet til man oppnår reduksjon av opplevd stress under gjenfortellingen.

Underveis bistår behandleren personen med å forstå, gi mening til og integrere fysiske og psykologiske reaksjoner på traumene. I lys av dette vurderer pasienten på nytt atferd og mønstre som har oppstått i etterkant av traumatiske hendelser¹.

Forskning

NET er i stor grad evidensbasert, og det er aktive forsknings og behandlingsmiljø både i Norge og internasjonalt⁴. Flere steder i Norge arrangeres det kurs i metoden.

Forskning tyder på at metoden med fordel kan benyttes i poliklinisk virksomhet både for flyktninger og asylsøkere i vårt norske helsesystem. Blant annet viste en undersøkelse at NET var mer effektiv enn «Treatment as usual» for flyktninger og asylsøkere. Metoden ga reduksjon av både PTSD symptomer og symptomer på depresjon⁵,⁶.

KIDNET

Det er også utviklet NET for barn, kalt KIDNET⁷. Klinisk utprøving er gjort med barn i flere land og med ulik bakgrunn. I KIDNET er det stort fokus på å visualisere tidslinjen, og det brukes kreative teknikker for å oppnå dette.

Dersom du ønsker å sette deg nærmere inn i narrativ eksponeringsterapi kan det være relevant å se nærmere på hjemmesiden til VIVO

1. Schauer, M., Schauer, M., Neuner, F., & Elbert, T. (2005). Narrative exposure therapy: A short-term Intervention for Traumatic Stress Disorder after War Torture and Terror. Göttingen: Hogrefe Publishing. [↩] [↩] [↩]
2. Ehlers, A., & Clark, D. M. (2000). A cognitive model of posttraumatic stress disorder. Behaviour research and therapy, 38(4), 319-345. [↩]
3. Cienfuegos, J. & Monelli, C. (1983). The testimony of political repression as a therapeutic instrument. American Journal of Orthopsychiatry, 53, 43-51. [↩]
4. Neuner, F., Schauer, M., Klaschik, C., Karunakara, U., & Elbert, T. (2004). A comparison of narrative exposure therapy, supportive counseling, and psychoeducation for treating posttraumatic stress disorder in an african refugee settlement. Journal of consulting and clinical psychology, 72(4), 579-587. [↩]
5. Stenmark, H., Catani, C., Neuner, F., Elbert, T., & Holen, A. (2013). Treating PTSD in refugees and asylum seekers within the general health care system. A randomized controlled multicenter study. Behaviour research and therapy, 51(10), 641-647. [↩]
6. Halvorsen, J. Ø., & Stenmark, H. (2010). Narrative exposure therapy for posttraumatic stress disorder in tortured refugees: A preliminary uncontrolled trial. Scandinavian Journal of Psychology, 51(6), 495-502. [↩]
7. Neuner, F., Catani, C., Ruf, M., Schauer, E., Schauer, M., & Elbert, T. (2008). Narrative exposure therapy for the treatment of traumatized children and adolescents (KidNET): from neurocognitive theory to field intervention. Child and adolescent psychiatric clinics of North America, 17(3), 641-664. [↩]