Posttraumatisk vekst

En person som har opplevd en traumatisk enkelthendelse, eller mer vedvarende traumer over tid, vil søke å tilpasse seg opplevelsene på best mulig måte. Slike tilpasninger kan ta mange former, der en av dem er posttraumatisk vekst.

Ofte vil personer som har opplevd potensielt traumatiske hendelser unngå situasjoner eller steder som kan trigge traumeminner og fryktreaksjoner. Unngåelser kan føre til at traumereaksjonene vedlikeholdes fordi personen unngår å skaffe seg konkurrerende erfaringer som tilsier at «faren over over».

Men en posttraumatisk tilpasning kan, paradoksalt nok, også føre til positive psykologiske endringer, ofte kalt posttraumatisk vekst. For personen kan det bli viktig ikke bare å søke lindring for negative reaksjoner, men også å bygge opp styrke og nye mestringsstrategier. Ikke sjelden kan traumer føre til nyorienteringer, for eksempel nye prioriteringer og opplevelse av en dypere mening med livet¹.

Hva er posttraumatisk vekst

Posttraumatisk vekst blir ofte beskrevet som personlige endringer som oppleves som positive etter en traumatisk hendelse, men de innebærer ikke nødvendigvis fravær av traumesymptomer². En posttraumatisk tilpasning og søken etter mening kan ta form av konstruktiv grubling med gjentatte tanker om hendelsene og konsekvensene. Kvalitativt minner disse om gjenopplevelser ved PTSD. Personen kan streve med reaksjonene, men får etter hvert mer kontroll over tankene. Slik skaper personen kontroll, mening og økt mestring.

Posttraumatisk vekst er ikke det samme som resiliens. Mens posttraumatisk vekst er en prosess som fører til positive endringer hos personen, og som tilfører personen noe nytt, kan resiliens defineres som evnen til å opprettholde god psykisk helse og mestring både under og etter en traumatisk hendelse³.

Forskningsfunn

Studier på posttraumatisk vekst har i hovedsak inkludert voksne. Også hos barn har det vært rapportert posttraumatisk vekst, for eksempel etter terrorhandlinger⁴. Selv om barns evne til å forstå og bearbeide traumatiske hendelser er forskjellig fra de voksne, synes det å være fellestrekk med de voksnes bearbeidinger⁵. Forskningen har kommet til ulike resultater med hensyn til posttraumatisk vekst og psykiske helse. Enkelte studier peker i retning av at traumesymptomer er en forutsetning for posttraumatisk vekst. Posttraumatisk vekst er med andre ord noe annet enn fravær av symptomer².

En integrering av traumer og minner, slik at disse blir omdannet til erfaringer, innebærer at følelsene knyttet til traumene er til å hold ut. Traumeminnene er da tilgjengelige som på samme måte som andre minner om en selv. Integrering fører også til en opplevelse av bedret kontroll over fysiske symptomer og tro på egen mestringsevne. Mange opplever også bedre kvalitet i nære relasjoner. Oppsummert innebærer posttraumatisk vekst en positiv forandring og at man på enkelte områder fungerer bedre enn tidligere. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at både negative og positive følger etter traumer kan eksistere samtidig.

Utsagn fra pasientene

Bedre relasjoner til andre mennesker er vanlig ved posttraumatisk vekst, for eksempel at «Jeg tar mer vare på dem jeg bryr meg om» og «Jeg har lettere for å akseptere at jeg trenger andre».

Økt tro på egen styrke rapporteres også, «Jeg har mer tro på meg selv». Denne veksten kan innbefatte økt evne til å skaffe seg sosial støtte.

En person som har vært gjennom traumatiske hendelser, og som er kommet styrket ut av det, kan også komme til å sette mer pris på livet. Prioriteringer endres, og personen gleder seg over hver eneste dag.

De positive endringene kan gi nye muligheter, «Jeg har lagt om kursen og får mer ut av livet».

Hos noen kan posttraumatisk vekst også føre til økt spiritualitet og religiøsitet, «Jeg har en sterkere tro». Effekten er imidlertid størst når personen står i en sammenheng med sosial støtte, og når den nye livsanskuelsen blir omsatt i handlinger.

1. Hafstad, G. S., & Siqveland, J. (2008). Posttraumatisk vekst – Et mer helhetlig syn på posttraumatisk tilpasning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45(12), 1507-1511. [↩]
2. Dekel, S., Ein-Dor, T., & Solomon, Z. (2012). Posttraumatic growth and posttraumatic distress: A longitudinal study. Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy, 4(1), 94-101. [↩] [↩]
3. Bonanno, G. A. (2004). Loss, trauma, and human resilience: have we underestimated the human capacity to thrive after extremely aversive events?. American psychologist, 59(1), 101-113. [↩]
4. Laufer, A., & Solomon, Z. (2006). Posttraumatic symptoms and posttraumatic growth among Israeli youth exposed to terror incidents. Journal of Social and Clinical Psychology, 25(4), 429-447. [↩]
5. Salter, E., & Stallard, P. (2004). Posttraumatic growth in child survivors of a road traffic accident. Journal of traumatic stress, 17(4), 335-340. [↩]