Ressurser

Tidligere i kurset har vi sett nærmere på faktorer som beskytter mot traumer og bidrar til at man kommer gjennom stress eller belastninger uten å ta skade¹. I denne delen skal vi i stedet se nærmere på noen av de ressurser pasienten kan ta i bruk etter at et traume har oppstått.

I mange år har man hatt fokus på hvordan man kan hjelpe utsatte ved større kriser og katastrofer til å ta i bruk de ressursene som er tilgjengelige. Spesielt kontakt med sosiale ressurser slik som pårørende, familie og venner har vært i fokus². Ved en gjennomgang av litteratur om behandling av type I og type II traumer finner vi ikke det samme tydelige fokuset på ressurser. Unntakene finner vi tydeligst blant kroppsorienterte traumebehandlingsmetoder slik som Somatic Experiencing (SE) og EMDR. Somatic Experiencing baserer seg på at tilgangen til ressurser til enhver tid skal være større en belastningen i det traumatiske materialet en jobber med³ Ved EMDR der en del av behandlingsforløpet gjerne er «ressursinstallering»eller installering av «trygt sted»⁴. Dette betyr ikke at terapeuter innen ulike tradisjoner ikke har fokus på ressurser, men kanskje heller at fokuset på ressurser har blitt oppfattet som en selvfølgelighet. Det er likevel grunn til å løfte frem bruk av pasientens ressurser som et eget tema.

Sosiale ressurser

Sosial støtte kan potensielt redusere skam, gi den utsatte verdi og bidra til en følelse av trygghet⁵. Samtidig har forskningen har vist blandede effekter av sosial støtte etter traumer⁶,⁷,⁸,⁹.

Studier av amerikanske veteraner har vist at personer i omgangskretsen kan oppfattes både som en støtte og som en belastning for den som har PTSD⁸. Andre studier har vist at det spiller en betydelig rolle hvilke holdninger voldtektsutsatte blir møtt med når de forteller om hva de har opplevd. Personer som møtes med negative holdninger har større sannsynlighet for å ha høyere nivå av PTSD symptomer, mens personer som opplever støtte har lavere nivå av PTSD-symptomer¹⁰. I tråd med dette har Dyregrov⁹ påpekt at ikke all sosial kontakt gir opplevd sosial støtte ved traumatiske dødsfall. Ytterligere studier peker i retning av at sosial støtte kort tid etter en naturkatastrofe reduserer symptomer, men over lengre tid synes høye nivå av PTSD-symptomer å bidra til mindre sosial støtte¹¹.

Ved traumebehandling må derfor terapeuten undersøke hvilken støtte pasienten faktisk opplever fra spesifikke personer, og hva som kan gjøres for å øke støtten eller utvide nettverket hvis det er behov for dette. Videre er det grunn til å vurdere hva pasienten skal fortelle til hvem på hvilket tidspunkt.Flukt medfører ofte tap av de vanlige sosiale støttesystemene for asylsøkere og flyktninger. Det å tilrettelegge for sosiale arenaer for å fremme sosial støtte, kan derfor være sentralt i traumebehandlingen. Det er da nyttig å sette seg inn i hvilke sosiale støttesystem personen ville benyttet seg av i sitt hjemland, samt være klar over at dette kan variere med kjønn og alder¹².

Etter listen er laget kan pasienten enten gjøre en vurdering av hvor mye tid som går med på de ulike oppgavene, eller notere ned og kartlegge hvor mye tid som går med på de ulike oppgavene i løpet av en uke.

Tro

Flere studier har vist at spiritualitet og det å tro på en høyere makt kan bidra positivt til bedringsprosessen. Spiritualitet og tro kan blant annet gi indre styrke, trøst, et formål med livet, bidra til meningsdannelse og gi håp⁵. Videre kan troen være det som knytter en til et støttende religiøst fellesskap⁵.

Til tross for dette trenger ikke religiøsitet generelt å bidra til bedring. I forbindelse med traumet kan noen tro at Gud straffer dem, de kan bruke bønn som en unngåelsesstrategi eller de kan vente på at Gud skal endre situasjonen for dem. Tro kan på denne måten ha uhensiktsmessige konsekvenser⁵.

Terapeuten bør derfor undersøke hvilken plass tro, spiritualitet og religion har i pasientens liv, og hvordan pasienten eventuelt fortolker hendelsen eller sin livssituasjon i lys av dette. I noen sammenhenger så kan det være hensiktsmessig å samarbeide med en prest, forstander eller en imam om slike spørsmål.

Fritidsaktiviteter

En gjennomgang av studier av veteraner som har deltatt på sportslige aktiviteter har vist at dette har økt deres psykologiske velvære¹³. Gjennom aktiviteter som kajakkpadling, trim og utendørs rekreasjon ble ikke alltid symptomene på PTSD færre, men det ga blant annet bedre humør, selvtillit og mestringsfølelse¹³.

Sport er imidlertid ikke de eneste fritidsaktivitetene som kan bidra i et behandlingsforløp. Gjennom alle tider har mennesket etablert bånd med dyr¹⁴. De siste årene har det også kommet forskning som viser at kontakten med dyr ofte er helsefremmende. Enkelt studier viser også at mens andre personers blikk kan utløse frykt hos personer med langvarige traumer¹⁵, er gjerne det å være sammen med dyr mindre truende¹⁴. Traumepasienter kan derfor ha nytte av å ha kontakt med dyr på fritiden.

Flere steder i Norge, blant annet ved Modum Bad og Lofoten DPS har det i flere år vært drevet med hesteterapi. Dyreassistert terapi har flere tilnærminger, men som regel blir det brukt spesialtrente dyr. Dyreassistert terapi benyttes som tilleggsterapi ved mange ulike lidelser¹⁶.

Glede og humor

I begynnelsen av et behandlingsforløp kan det være nyttig å kartlegge hva som gir glede, interesse og velvære, samt i hvilken grad pasienten tåler slike følelser. Nyttige spørsmål er:

• Hva gir en følelse av å være i live?
• Hva gir energi?
• Hva gir glede?
• Hva skaper interesse?
• Hva smaker godt?
• Hva lukter godt?
• Hva gir velvære?
• Hva ler pasienten av?
• Hvilke klær liker pasienten?

En del pasienter kan ikke svare på slike spørsmål. For dem kan positive følelser være tett knyttet til traumer, sterk sorg eller de kan være koplet helt ut som en beskyttelsesstrategi¹⁷. Terapeuten bør derfor gå forsiktig frem når den spør og gjerne fordele spørsmålene over flere timer. Pasienter med tilgang til slike positive følelser kan imidlertid bevisst oppsøke situasjoner eller gjenstander som gir positive følelser.

1. Friborg. O. (2011). Resiliens. I F. Svartdal (Red.), Psykologi i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.39-44. [↩]
2. Gilbert, M. & Bugge, R. G. (2008). I A. Dyregrov (Red.) Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. S. 65-95. [↩]
3. Levine, P. A. (1997). Waking the tiger: Healing trauma: The innate capacity to transform overwhelming experiences. Berkeley, California: North Atlantic Books. [↩]
4. Jakobsen, M. (2006). EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing): en metode for bearbeining av traumatiske minner. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg (s. 155-175). Oslo: Universitetsforlaget. [↩]
5. Bryant-Davis, T., Ullman, S. E., Tsong, Y., & Gobin, R. (2011). Surviving the Storm The Role of Social Support and Religious Coping in Sexual Assault Recovery of African American Women. Violence against women, 17(12), 1601-1618. [↩] [↩] [↩] [↩]
6. Scarpa, A., Haden, S. C., & Hurley, J. (2006). Community Violence Victimization and Symptoms of Posttraumatic Stress Disorder The Moderating Effects of Coping and Social Support. Journal of Interpersonal Violence, 21(4), 446-469. [↩]
7. Ullman, S. E. (1999). Social support and recovery from sexual assault: A review. Aggression and Violent Behavior, 4(3), 343-358. [↩]
8. Laffaye, C., Cavella, S., Drescher, K., & Rosen, C. (2008). Relationships among PTSD symptoms, social support, and support source in veterans with chronic PTSD. Journal of Traumatic Stress, 21(4), 394-401. [↩] [↩]
9. Dyregrov, K. (2004). Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community. OMEGA-Journal of Death and Dying, 48(1), 23-44. [↩] [↩]
10. Ullman, S. E., & Filipas, H. H. (2001). Predictors of PTSD symptom severity and social reactions in sexual assault victims. Journal of traumatic stress, 14(2), 369-389. [↩]
11. Kaniasty, K., & Norris, F. H. (2008). Longitudinal linkages between perceived social support and posttraumatic stress symptoms: Sequential roles of social causation and social selection. Journal of Traumatic Stress, 21(3), 274-281. [↩]
12. Hassan, G.; Kirmayer, J. & Ventevogel, P. (2015). Culture, Context and the Mental Health and Psychological Wellbeing of Syrians. A review for Mental Health and Psychosocial Support Staff Working with Syrians Affected by Armed Conflict. Geneva: UNHCR. [↩]
13. Caddick, N., & Smith, B. (2014). The impact of sport and physical activity on the well-being of combat veterans: A systematic review. Psychology of Sport and Exercise, 15(1), 9-18. [↩] [↩]
14. Walsh, F. (2009). Human‐animal bonds I: The relational significance of companion animals. Family process, 48(4), 462-480. [↩] [↩]
15. Steuwe, C., Daniels, J. K., Frewen, P. A., Densmore, M., Pannasch, S., Beblo, T., … & Lanius, R. A. (2014). Effect of direct eye contact in PTSD related to interpersonal trauma: an fMRI study of activation of an innate alarm system. Social cognitive and affective neuroscience, 9(1), 88-97. [↩]
16. Nimer, J., & Lundahl, B. (2007). Animal-assisted therapy: A meta-analysis. Anthrozoös, 20(3), 225-238. [↩]
17. Ogden, P., Minton, K. & Pain, C. (2006). Trauma and the Body: A Sensorimotor Approach to Psychotherapy. New York: WW Norton & Company. [↩]