Stabilisering

Hovedmålet er stabilisering. Hva som konkrete gjøres henger sammen med hvilke ressurser og problemområder pasienten har. Arbeidet kan innebære alt fra tilpasset informasjon, følelsesmessig og kroppslig regulering til hjelp med praktiske, sosiale og økonomiske problemstillinger i hverdagen.

Stabilisering ved type I traumer

Ved enkeltstående traumatiske hendelser i et ellers trygt voksenliv, er som regel den første fasen relativt kort. Mange av momentene som nevnes i løpet av kapitlet er ikke nødvendigvis relevant for type I traumer. Etter at terapeuten har fått oversikt over pasientens ressurser og symptomer kan behandlingen gå videre til neste fase.

Grensene for hva som kan kalles type I traumer og type II traumer er imidlertid uklare. På grunn av gitte risikofaktorer eller en uheldig utvikling over lang tid kan derfor noen pasienter ha en vanskelig livssituasjon eller en rekke følgeproblemer selv etter enkeltstående hendelser. Momentene som er nevnt i dette kapitlet kan derfor brukes som en huskeliste og anvendes ved behov.

Stabilisering ved type II traumer

Ved type II traumer tar som regel stabilisering mye lengre tid enn ved type I traumer. Ofte har personen flere problemområder i livet og færre ressurser. Personen er gjerne inne i onde sirkler av kortsiktige løsninger og mye stress. I tillegg til hjelp til regulering innebærer derfor denne fasen ofte en «opprydning» i forholdet til venner, familie og ulike tjenester.

Gjennom første fase bygger man opp et fundament for å håndtere situasjoner og reaksjoner på nye måter. Etter hvert vil pasienten kunne møte krevende situasjoner annerledes, erfare at faren er over, og erfare at livet er annerledes i dag. Dette vil over tid gi større trygghet.