Bearbeiding

Traumebearbeiding innebærer ulike grader og former for eksponering der målet er integring av fragmenterte minner og deler av personligheten.

Gjennom dette arbeidet jobber man mot at pasienten skal bli bedre i stand til å håndtere situasjoner som minner om hendelsen.

Et viktig element i dette er at de traumatiske hendelsene skal oppleves som noe som hører fortiden til og som er over.

Kriterier for bearbeiding

Et spørsmål mange behandlere stiller seg er: Når er pasienten klar for bearbeiding? Før man setter i gang med bearbeiding er det viktig at pasienten stoler på at terapeuten er i stand til å stoppe gjenopplevelsene og hente den tilbake til «her og nå». I tillegg må pasienten klare å ha såkalt «dobbel oppmerksomhet». Dette innebærer at pasienten klarer å være tilstede «her og nå» samtidig som den klarer å snakke om og gå inn i de i de traumatiske minnene og traumatiske hendelsene.

For å finne ut om pasienten er i stand til å ha dobbel oppmerksomhet kan man i forkant undersøke dette på ulike måter.

Affektreguleringstest: Er pasienten i stand til å tåle kraftige følelser i kroppen og uttrykke dem uten å skade seg selv eller andre? Kan pasienten trøste seg selv ved sorg og tristhet? Kan pasienten berolige seg selv ved angst og bekymringer? Kan pasienten dempe seg selv ved sinne?

Indre kontakt test: Kan pasienten, når livet er vanskelig, vite at det er minst en person som bryr seg? Kan pasienten kjenne denne personens varme og holde fast ved den?

Selvbildetesten: Kan pasienten, selv i vanskelige stunder, se seg selv som en person som har rett til å eksistere med sine gode og dårlige sider? Kan pasienten fortelle sin historie i kortversjon og registrere sine reaksjoner?

Ytterligere vurderinger

Dersom man i et behandlingsforløp ser at det er naturlig og tilrådelig å bearbeide de traumatiske minnene, må man vurdere hvilken behandlingstilnærming som passer for den enkelte i den livssituasjonen pasienten befinner seg i. Det er viktig å være i dialog med pasienten om dette og finne en tilnærming både pasient og behandler tror vil hjelpe.

Temaene som blir viktige å diskutere er:

Hva innebærer ulike tilnærminger?
Hvor motivert er pasienten?
Hva tror pasienten selv kan hjelpe?
Er det tilnærminger pasienten oppfatter som skadelig?
Hvilken rolle skal pårørende eller andre ha?

Asylsøkere og traumebearbeiding

Tidligere verserte det en slags udokumentert «sannhet» om at asylsøkere ikke kunne jobbe med bearbeiding av traumeminner. Rasjonalet var at asylsøkere ikke har den tilstrekkelige trygghet i sin livssituasjon, så lenge de ikke vet om de blir sendt tilbake til hjemlandet eller ikke.

De fleste asylsøkere som kommer til Norge kommer fra de verste konfliktområdene i verden. Flertallet av asylsøkere som får realitetsbehandlet asylsøknaden sin får innvilget beskyttelse. Frykten for hva de kan bli utsatt for ved en retur til hjemlandet er derfor reell. Svært mange har derfor veldig god grunn til å være redde.

En generell antagelse om at asylsøkere ikke kan bearbeide traumene er likevel ikke holdbar. Behandlingsstudier med asylsøkere og klinisk erfaring viser at også asylsøkere kan oppnå bedring gjennom traumebearbeiding¹.

Som hos andre traumepasienter er en avgjørende faktor om personen er i stand til å ha en dobbeltsidig oppmerksomhet under bearbeidingen. Hva som er mulig, avhenger dermed av en individuell vurdering.

Cloitre, M., Courtois, C.A., Ford, J.D., Green, B.L., Alexander, P., Briere, J., Herman, J.L., Lanius, R., Stolbach, B.C., Spinazzola, J., Van der Kolk, B.A., Van der Hart, O. (2012). The ISTSS Expert Consensus Treatment Guidelines for Complex PTSD in Adults. Hentet 27. September 2015. [↩]