Kartlegging av strukturell dissasosiasjon

Dissosiasjon kan innebære en oppdeling av personligheten. Som vi har sett synes delene å være assosiert med ulike emosjonelle handlingssystemer.

Det er ikke uvanlig at en støter på både en tilsynelatende normal del av personligheten, en aggressiv eller kontrollerende del, og en sårbar del.

Hvor mange deler den enkelte har varierer som hovedregel med alvorlighetsfaktorene.

Hva kan man se etter?

Alle de tidligere nevnte dissosiasjonssymptomene kan opptre ved strukturell dissosiasjon og er noe man kan se etter. På bakgrunn av vår erfaring har vi likevel plukket ut fire tegn som ofte gjør en oppmerksom på at klienten har strukturell dissosiasjon og som kan gi grunn for videre kartlegging.

Tidstap og glemsel

Tidstap og glemsel, også ved positive hendelser, kan forsterke mistanken om dissosiasjon. Vi snakker her om hukommelsestap som er mer alvorlig enn normal glemsomhet og som ikke kan forklares av andre årsaker, slik som hodeskade, sykdom eller rus ((Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex PTSD. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423.)). Særlig hukommelsestap utelukkende for selvopplevde hendelser, kan forsterke mistanken om dissosiasjon. Typiske eksempler er at personen drar i butikken og kommer hjem uten varer, eller med andre varer enn planlagt. Mange kan fortelle at ukjente personer hilser på dem på gaten, uten at de skjønner hvorfor¹.

Endringer i væremåte eller funksjonsfall

Uventede endringer i væremåte eller funksjonsfall kan også være tegn på dissosiasjon. De tydeligste funksjonsfallene er kanskje dissosiative lammelser eller kramper, men endringene eller funksjonsfallene kan opptre innen de fleste områder ((Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex PTSD. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423.)). Endringene kan vare i korte øyeblikk, slik som under en terapitime, eller over noe lengre tidsrom. Et typisk eksempel er en pasient som i forbindelse med et vanskelig tema i en terapitime slutter å snakke, «lukker seg inne i seg selv» og blir vanskelig å få kontakt med. Et annet typisk eksempel er en pasient som fra den ene timen til den andre går over til å omtale seg selv svært negativt og med tydelig selvforakt¹.

Automatisert unngåelse

Mange pasienter med strukturell dissosiasjon har en tilsynelatende normal del som er ekspert på å unngå traumerelaterte følelser, traumerelatert materiale, og de emosjonelle delene². Det er ikke uvanlig at pasienten kan presentere symptomer på angst og depresjon, men ofte ikke i en slik grad at disse symptomene alene forsvarer tilbudet om behandling. Som terapeut kan man føle at man famler i blinde med sine spørsmål , at man ikke har fått tak i det egentlige problemet, og at man ikke kommer noe lengre uansett hvor mange  timer som går. I slike tilfeller, spesielt hvis andre dissosiative symptomer er til stedet, kan det være nyttig å vurdere muligheten for strukturell dissosiasjon.

Manglende eierskap til egen historie

Den tilsynelatende normale delen av personligheten fremstår ofte affektflat². Som regel blir dette tydelig ved at pasienten synes å ha et manglende eierskap til egen historie. For eksempel kan pasienten fortelle om de krenkende og farlige hendelsene på en frakoblet måte, på samme måte som andre ville beskrive hvilke dagligvarer de handlet i butikken.

1. Gillig, P. M. (2009). Dissociative identity disorder: A controversial diagnosis. Psychiatry (Edgmont), 6(3), 24. [↩] [↩]
2. Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex PTSD. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423. [↩] [↩]