Strukturell dissosiasjon
Kapitlet om type II traumer forklarte at strukturell dissosiasjon innebærer at personligheten er delt opp i flere deler som følge av traumatisering1. Det finnes imidlertid ulike grader av strukturell dissosiasjon. Fra manglende integrering av enkeltstående traumatiske erfaringer til oppsplitting av personligheten i mange deler.
I det følgende har vi valgt å vektlegge van der Hart og Nijenhuis2 sin forståelse av dissosiasjon, fordi de har en markant posisjon innen fagfeltet. I tråd med dette har vi også valgt å benytte deres begreper. Vi ønsker samtidig å gjøre oppmerksom på at andre forskere og teoretikere bruker andre begreper om de samme symptomene og de samme pasientene3,2.
ANP, EP og grader av dissosiasjon
I strukturell dissosiasjonsteori brukes ofte forkortelsen ANP om den tilsynelatende normalt fungerende delen av personligheten, etter det engelske Apparently Normal Part of the Personality. Emosjonelle deler forkortes gjerne EP etter det engelske Emotional Part of the Personality1.
Dersom en person har én emosjonell del og én tilsynelatende normal del kaller Nijenhuis, van der Hart og Steele dissosiasjonen for primær. Denne graden av dissosiasjon ses som regel ved PTSD, og kan illustreres på følgende måte:
Hvis det finnes flere emosjonelle deler kalles det en sekundær strukturell dissosiasjon av personligheten1. Denne graden av dissosiasjon ses som regel ved kompleks PTSD, og kan illustreres på følgende måte:
Dersom det finnes ikke bare flere emosjonelle deler, men også flere tilsynelatende normale deler kalles det en tertiær dissosiasjon av personligheten1. Denne graden av dissosiasjon er gjerne forbundet med dissosiativ identitetsforstyrrelse, og kan illustreres på følgende måte:
Et viktig poeng ved tertiær dissosiasjon og enkelte tilfeller av sekundær dissosiasjon er at den strukturelle dissosiasjonen ikke oppstår etter personen har utviklet en helhetlig personlighet. Disse pasientene har aldri hatt en helhetlig personlighet. Strukturell dissosiasjon med flere tilsynelatende normale deler av personligheten, eller svært utviklede emosjonelle deler er et resultat av overveldende opplevelser og forstyrrede samspillsmønstre under kritiske perioder av utviklingen. Alvorlige grader av dissosiasjon er med andre ord et resultat av skjevutvikling4.
Delenes funksjoner
Emosjonelle deler (EP) kan ha ulike roller og funksjoner men er ofte bærere av «kjernen» i ett eller flere traumer. Bevisstheten til de emosjonelle delene er gjerne innsnevret til traumerelatert materiale. Likevel kan enkelte mer utviklede emosjonelle deler til en viss grad kople den nåværende situasjonen med tidligere traumer. Fokuset på traumerelatert materiale kombinert med manglende integrering gjør at de emosjonelle delene trigges lett, noe som ofte kommer til uttrykk som positive symptomer på dissosiasjon1.
I motsetning til emosjonelle deler har de tilsynelatende normale delene integrert nåtiden. Det de ikke har integrert er traumene. De tilsynelatende normale delene av personligheten kjennetegnes derfor ofte av negative dissosiative symptomer, slik som tap av følelser, tap av sanser eller tap av hukommelse5. I tillegg til at den tilsynelatende normale delen av personligheten kan ha amnesi for de traumatiske hendelsene, så kan hukommelsestapet også være forbundet med skift fra én del av personligheten til en annen1.
Utfordringer
Det varierer i hvilken grad den tilsynelatende normale delen av personligheten blir overkjørt av emosjonelle deler, og hvor store hukommelsesproblemene er. Noen kan for eksempel beskrive at de har store problemer med å ta buss fordi de ofte havner på feil sted. Den tilsynelatende normale delen av personligheten er «ikke til stede» under hele reisen, og kan derfor ikke sørge for å gå av på riktig stopp. Andre beskriver at de ofte støter på personer som synes å kjenne dem, uten at de vet hvor de har truffet dem. Mange kan ha problemer med å lære ny kunnskap. Problemene er ofte av en slik karakter at det ofte er vanskelig å være i jobb, gå på butikken, holde avtaler med NAV eller holde avtaler med en behandler.
I tillegg til de ovennevnte problemene har mange ofte ukontrollerbare overveldende emosjoner og kroppslige følelser som kommer som lyn fra klar himmel når de emosjonelle delene blir trigget. Den tilsynelatende normale delen av personligheten blir derfor ofte forvirret og skremt. I noen tilfeller er derfor dissosiasjon svært funksjonsnedsettende. I andre tilfeller der de emosjonelle delene ikke trigges så ofte, og der hukommelsesproblemene er mindre, kan personen ha et høyt funksjonsnivå.
Spørsmål
- Hva kjennetegner de ulike gradene av dissosiasjon?
- Hva kjennetegner de ulike delene?
- Van der Hart, O., Nijenhuis, E. R., & Steele, K. (2005). Dissociation: An insufficiently recognized major feature of complex posttraumatic stress disorder. Journal of Traumatic Stress, 18(5), 413-423 [↩] [↩] [↩] [↩] [↩] [↩]
- Nijenhuis, E.R.S. & van der Hart, O. (2011). Dissociation in Trauma: A New Definition and Comparison with Previous Formulations. Journal of Trauma and Dissociation, 12, 416-445. [↩] [↩]
- Holmes, E.A., Brown, R.J., Mansell, W., Fearon, R.P., Hunter, E.C.M., Frasquilho, F., & Oakley, D.A. (2005). Are there two qualitatively distinct forms of dissociation? A review and some clinical implications. Clinical Psychology Review, 25, 1-23. [↩]
- International Society for the Study of Trauma and Dissociation. (2011). Guidelines for treating dissociative identity disorder in adults, third revision. Journal of Trauma & Dissociation, 12(2), 115-187. [↩]
- Nijenhuis, E.R.S., van der Hart, O. & Steele, K. (2010). Trauma-related structural dissociation of the personality. Activitas Nervosa Superior, 52, 1-23. [↩]