Sekundærtraumatisering

Sekundærtraumatisering er et symptomorientert begrep som sier noe om effekten av å møte traumatiserte klienter. Sekundær henspiller på at vi står i andre rekke og mottar klienters vonde historier om forhold med vold, overgrep, ulykker, katastrofer og liknende.

Sekundærtraumatisering handler om indirekte belastninger, det er ikke vi selv som blir utsatt for volden eller ulykkene. Som terapeut i kontakt med traumeutsatte vil en høre mange historier som berører følelsesmessig. Symptomene på sekundærtraumatisering kan være vedvarende aktivering, unngåelse, nummenhet, gjenopplevelse og overveldelse.¹. Altså kan personer som står nært mennesker som har erfart overveldende eller livstruende erfaringer vil kunne utvikle mange av de samme posttraumatiske symptomene som personen selv ((Figley, C.R. (1995). Compassion fatigue as secondary traumatic stress disorder: An overview. I C.R. Figley (Red.), Compassion Fatigue: Coping with secondary Traumatic stress Disorder in Those Who Treat the Traumatized. London: Brunner-Routledge,1-20. )).

Det sentrale er det sekundære. Det er klientene som blir voldtatt eller misbrukt. Vi som står i andre rekke og mottar historiene vil likevel kunne få noen av de samme reaksjonene som den traumatiserte selv.

Blant andre Figley² skriver at det er i møtet mellom mennesket og traumet at hjelperen kan utvikle sekundærtraumatriske stressreaksjoner. 

Forskjeller mellom utbrenthet og sekundærtraumatisering

Utbrenthet kan være en sårbarhetsfaktor for sekundærtraumatisering, og noen vil nok hevde at det er glidende overganger mellom de to tilstandene. Det er likevel noen forskjeller og vi har tatt med noen eksempler.

De fleste vil ved sekundærtraumatisering føle seg mer sårbar enn ved utbrenthet. Angsten er gjerne sterkere, og behovet for å beskytte seg selv og sine nærmeste er gjerne også sterkere.

Mens man ved utbrenthet kan ha en avmaktsfølelse knyttet til å ikke mestre eller få gjort det man har planlagt, så kan man ved sekundærtraumatisering miste sin tiltro til egne vurderinger av trygghet³. Det sistnevnte kan for eksempel komme til uttrykk ved at man må kjempe mot sin egen trang til å se overgripere i enhver sammenheng, eller man begynner å hindre sine barn i å være sammen med ulike familier fordi man mistenker en av foreldrene for vold eller overgrep.

Ved sekundærtraumatisering kan man ha gjenopplevelser eller mareritt som er i tråd med den primær-traumatisertes traumer. For eksempel ved sex med sin partner dukker det opp bilder av pasientenes overgrep, eller at en drømmer om å bli utsatt for vold og forfølgelse. Dette skiller seg fra grubling over situasjoner og mer generelle eller arbeidsrelaterte mareritt som er vanlig ved utbrenthet.

Risikofaktorer

Sekundærtraumatisering har mange av de samme risikofaktorene som utbrenthet. Her skal vi nevne noen av dem⁴

• Grad av klientkontakt, både i form av nærhet og mengde.
• Liten grad av livserfaring
• Ung alder
• Liten evne til å søke støtte
• Lavere faglig kompetanse
• Lite sosialt nettverk
• Private kriser

1. Isdal, P (2018). Smittet av vold. Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrkene. Bergen: Fagbokforlaget [↩]
2. Figley, C.R. (1995). Compassion fatigue as secondary traumatic stress disorder: An overview. I C.R. Figley (Red.), Compassion Fatigue: Coping with secondary Traumatic stress Disorder in Those Who Treat the Traumatized. London: Brunner-Routledge,1-20.  [↩]
3. Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal. [↩]
4. Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal. [↩]