Komplekse saker

Noen pasienter har et komplekst symptombilde og har sammensatte behov for utredning, dokumentasjon, oppreisning, behandling og rehabilitering.

I møte med pasienter som har komplekst symptombilde og sammensatte behov kan vår oppfatning av hjelperrollen utfordres. Eksempler kan være pasienter med traumelidelser kombinert med alvorlig voldsutøvelse og psykose, torturoverlevere, flyktninger og asylsøkere, traumer kombinert med ekstrem selvskading, eller alvorlig dissosiasjon kombinert med pågående drapstrusler.

I slike saker er det ofte behov for lange behandlingsperspektiv, tverrfaglige sammensatte tilnærminger, høy grad av samarbeid og koordinering mellom både ulike helsetjenester og andre hjelpeinstanser. Dette krever fleksibilitet blant behandlere og andre hjelpere med hensyn til hvordan de forstår sine hjelperroller.

Når behandlerrollen utfordres

Det kan være utfordrende at komplekse saker fører med seg mange oppgaver som faller utenfor det som vanligvis beskrives som traumebehandling. Behandlere kan til tider få en opplevelse av at de aldri kommer i gang med det de egentlig skal gjøre. For eksempel kan man oppleve at det er mange forstyrrende element i asylsøkerens tilværelse i tilknytning til oppholdsstatus, asylsak, og krigshandlinger i hjemlandet. Eller at: «Hver gang vi har kommet et steg lenger og situasjonen er litt mer stabil, så kommer nye utfordringer, og vi er tilbake ved start». Slike uforutsette utfordringer kan forsinke oppstart av aktiv traumebearbeiding. I slike situasjoner er det viktig å være bevisst på at klienten ikke kan tilpasses spesifikke antagelser om terapi. Det er vi som må tilpasse terapien til klienten.

Når livsbetingelsene motarbeider bedring

Livsbetingelser kan bidra til forverret helse¹,²,³. Behandlere kan oppleve at pasientens tilstand blir verre eller uforandret til tross for gode behandlingstilbud. Enkelte kan bli alvorlig suicidale eller gå inn i en psykotisk tilstand. Dette kan skape opplevelser av maktesløshet, meningsløshet og frustrasjon hos hjelpere.

Det viktigste i slike situasjoner er å tydeliggjøre for seg selv hva det er mulig å gjøre noe med. En må tåle å stå i møte med smerten og lidelsen over tid sammen med klienten. Vi må være i stand til å forholde oss til de virkelighetene våre klienter lever i. Behandlingsmålet i slike perioder er ikke nødvendigvis bedring, men å forebygge alvorlig forverring.

Tverrfaglig samarbeid

I komplekse saker er det behov for samarbeid på tvers av faggrupper og instanser. Samarbeidet må være godt koordinert slik at tilbudet blir helhetlig og at de ulike instansene trekker i samme retning. I mange tilfeller har klienten rett til individuell plan, og ofte er det lurt å opprette en ansvarsgruppe.

Ved opprettelsen av en ansvarsgruppe kan det være nyttig å avklare roller og forventninger til de ulike samarbeidspartene. Aktørene deltar i samarbeidet ut fra arbeidsstedets retningslinjer og har sitt særskilte fagperspektiv.

Internt og eksternt samarbeid kan være viktig for ivaretakelse av hjelperne. Hjelpere bør ikke stå alene i møte med mennesker som er preget av lidelse, håpløshet og maktesløshet. I mange tilfeller opplever likevel helsepersonell at man ikke makter å gi et godt nok tilbud innenfor eksisterende rammer. Det er viktig at ledelsen ved ulike hjelpe- og behandlingsinstanser gir sine ansatte tilstrekkelig tid, rom, ressurser og fleksibilitet til å kunne gi et best mulig tilbud. Individuell-, gruppe- eller kollegaveiledning kan i denne sammenhengen være et nyttig tiltak.

1. Berg, B., Lauritsen, K., Meyer, M. A., Neumayer, S. M., Tingvold, L., & Sveaass, N. (2005). Det hainnle om å leve –Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim/ Oslo: SINTEF/ NKVTS. [↩]
2. Barne- og Likestillingsdepartementet. (2008). Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige. Informasjonshefte (Q 1144). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. [↩]
3. Johansson Blight, K., Hultcrantz, E., D’Orazio, A. & Sødergaard, P. (2014). The Role of The Healthcare Services in the Asylum Process. I G. Overland, E., Guribye & B., Lie (Red.), Nordic Work with Traumatised Refugees. Do We Really Care. Newcastle: Cambridge Scolars Publishing. [↩]