Stress

Til daglig snakker vi ofte om stress i arbeidslivet som noe utelukkende negativt.

Introduksjonen til kapitlet viser at det er det både positive og negative sider ved å være hjelper. De positive og negative sidene kan også formuleres som positivt og negativt stress.

Positivt stress

Positivt stress er gjerne assosiert med å være i vigør, mestring, optimisme og en opplevelse av mening¹.
I mange sammenhenger kan et passende begrep være «engasjement».
Hvorvidt man opplever situasjonen positivt henger blant annet sammen med en opplevelse av kontroll, hvorvidt man ønsker det som setter i gang stressresponssystemet og timing i forhold til andre livsfaktorer.

Negativt stress

Negativt stress innebærer en negativ følelsesmessig tilstand som også innebærer kroppslige, tankemessige, og atferdsmessige endringer¹. Disse er enten rettet mot å endre det som utløste stresset, eller å tilpasse seg situasjonen.

Hvor negativt man opplever situasjonen kan henge sammen med opplevelse av kontroll eller forutsigbarhet, og om man opplever at man har ressurser til å håndtere situasjonen. Andre momenter som påvirker opplevelsen av en situasjon er om den har en negativ påvirkning på flere områder av livet, og om man i situasjonen opplever sosial støtte.

Variasjon

Ved å løfte frem begge sidene av stress begrepet blir det tydelig at det som én person kan oppleve som positivt, kan en annen oppleve som negativt. For eksempel kan noen oppleve arbeid med større kriser som meningsfylt fordi man kommer tidlig inn i situasjonen, mens andre synes kriser er uoversiktlige og vanskelige å håndtere. Siden det som skaper stress kan være forskjellig fra person til person er en generell tilnærming til stress vanskelig. Det kan også hende at det vi selv på ett tidspunkt opplever som engasjerende, på et senere tidspunkt kan oppleves utmattende. Eksempelvis kan arbeid med alvorlige traumer være givende, men hvis man har mange traumepasienter og arbeidsstedet har en forventning om at behandlingsforløpene skal være av samme varighet som ved enklere depresjoner så kan man oppleve at man til stadighet må forsvare seg overfor arbeidsstedet.

Samtidig er det noen situasjoner som de aller fleste blir stresset av. Et eksempel kan være å bli utsatt for vold på arbeidsplassen. For noen innebærer dette negativt stress, for andre blir det en krise, mens for noen blir det et traume. Det kan være vanskelig å forutse hvordan man selv vil reagere.

Å motvirke negativt stress

Som hjelper kan det være nyttig å legge merke til hva eller hvilke situasjoner som skaper negativt stress, og hva eller hvilke situasjoner som oppleves givende. På den måten kan man justere kursen før man blir utbrent. Nyttige spørsmål kan være:

• Er det situasjoner eller aspekter ved arbeidet som oppleves uforutsigbare eller gir en opplevelse av manglende kontroll? Er det mulig å øke kontrollen?
• Er det arbeidssituasjonen som jeg synes er vanskelige å håndtere? Kan situasjonene gjøres lettere å håndtere, for eksempel ved hjelp av samarbeid eller kompetanse?
• Trives jeg på jobben, og opplever jeg støtte? Hvis ikke, er det noe jeg kan gjøre for å bidra til en endring på dette området?
• Går jobben ut over privatlivet, eller går privatlivet ut over jobben? Er det noe jeg kan gjøre for å avgrense stresset til en av arenaene?
• Hva synes jeg er interessant ved jobben?
• Hva opplever jeg meningsfullt ved jobben?

1. McGowan, J., Gardner, D., & Fletcher, R. (2006). Positive and negative affective outcomes of occupational stress. New Zealand Journal of Psychology, 35(2), 92. [↩] [↩]