Tortur

Tortur er en alvorlig krenkelse av hvert enkelt torturoffer spesielt, og de grunnleggende menneskerettighetene generelt.

Ifølge Amnesty International brukes det tortur i 141 land i verden i dag, og mange flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for tortur. I dette kapittelet skal vi se nærmere på noe av det de kan ha vært utsatt for, hvilke konsekvenser torturen har medført og hva som er viktig ved oppfølging av torturoverlevere.

Norge har Internasjonale forpliktelser til å beskytte mennesker mot tortur og tilby torturoverlevere så fullstendig rehabilitering som mulig¹. Norge har som mål å gi likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Likeverdige helsetjenester tar utgangspunkt i at pasienter har ulike forutsetninger og behov, og at tjenestene må være tilpasset den enkelte. Torturoverlevere har ofte behov for spesielt tilpasset helsehjelp.

Aman Kedir Kamsare er torturoverlever. Han ønsker å dele sine erfaringer med andre for å spre informasjon om tortur og dets konsekvenser. Her forteller han om sitt møte med psykisk helsevern i Norge og gir eksempler på viktige tilpasninger av helsehjelpen.

Tortur står for mange som selve symbolet for menneskerettighetskrenkelse. I møte med torturoverlevere kan vi kjenne oss utfordret både på egen kompetanse og på hva vi kan tåle uten å bli overveldet. Ofte kan vi likevel bruke mye av det vi kan fra før om traumer og om traumebehandling.

Ikke alle som overlever tortur utvikler alvorlige psykiske vansker. En del kan ha noen symptomer på traumatisk stress, men klarer seg i all hovedsak godt. Risikoen for å utvikle alvorlige psykiske vansker etter å ha blitt utsatt for tortur er imidlertid høy.

Tortur er altså ikke tilfeldig, men brukes for å oppnå et bestemt mål. FN’s spesialrapportør for tortur påpeker at det springende punktet for å avgjøre om handlingen er tortur eller ikke, er hensikten med overtrampene og i hvilken grad offeret er under kontroll av overgriper.

Omfang

Amnesty rapporterer at bruk av tortur i konflikter internasjonalt er økende². Ut fra internasjonale og nasjonale studier kan man anta at mange flyktninger som kommer til Norge har vært utsatt for tortur³,⁴, ((Fjeld-Solberg, Ø., Nissen, A., Cauley, P. & Andersen, J. (2020). Mental health and quality of life among refugees from Syria after forced migration to Norway. NKVTS / Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies, Report No. 1))). Vi vet ikke hvor mange torturoverlevere som bor i Norge i dag fordi tortur ikke kartlegges systematisk⁵,⁶. Forskning antyder et betydelig omfang. I en studie av nylig bosatte syriske flyktninger oppga over 1/3 av mennene og neste 1/5 av kvinnene at de hadde blitt utsatt for tortur⁷. I en undersøkelse på asylmottak oppgav 57,3 prosent av nyankomne asylsøkere at de hadde blitt torturert ((Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L.E.E. & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. NKVTS. Rapport nr 4/2007. Oslo.)).

Mange torturoverlever forteller ikke uoppfordret om sine torturerfaringer. Dette kan blant annet skyldes frykt for represalier overfor seg selv eller andre, opplevelse av skam eller hukommelsestap for de traumatiske erfaringene eller at de ikke klar over at det de har vært utsatt for kvalifiserer som tortur. Mange lever derfor flere år i Norge uten at de blir identifisert, eller får nødvendig utredning, dokumentasjon, behandling og rehabilitering.

Det er fremdeles mange mangler ved helsetjenestene til denne pasientgruppen.⁸ ((Fafo  (2021). Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis. Fafo-rapport 2021:18.)). Manglene synes til dels å være på systemnivå, både regionalt og nasjonalt, og kan påvirke helsepersonell i deres arbeid med torturoverlevere. Det er derfor avgjørende at helsepersonell som skal følge opp torturoverlevere setter seg inn i dette. Du kan lese mer om dagens mangler og utfordringer her.

1. United Nations (1984). Convention against Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment. Hentet 27.05.21 [↩]
2. Amnesty International. https://amnesty.no/tortur [↩]
3. de Jong, J.T., Komproe, I.H., Van Ommeren, M., El Masri, M., Araya, M., Khaled, N., van De Put, W., Somasundaram, D. (2001). Lifetime events and posttraumatic stress disorder in 4 postconflict settings. JAMA,286(5), 555-62. [↩]
4. Jaranson, J., Butcher, J., Halcon, L., Johnson, D., Robertson, C., et al. (2004). Somali and Oromo Refugees: Correlates of Torture and Trauma History. American Journal of Public Health, 94, 591-9. [↩]
5. Helsedirektoratet (2010). Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Vurdering av omfang og behov samt forslag til tannhelsetiltak. Rapport IS-1855. Oslo: Helsedirektoratet. [↩]
6. Fosse, R. & Deresyd, A.K. (2007). Torturerte flyktninger i Norge: En estimering av forekomst. RVTS Øst. 01.mars 2007. Oslo. [↩]
7. Fjeld-Solberg, Ø., Nissen, A., Cauley, P. & Andersen, J. (2020). Mental health and quality of life among refugees from Syria after forced migration to Norway. NKVTS / Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies, Report No. 1 [↩]
8. RØDE KORS (2020). Torturert og glemt: Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge. Oslo: Røde Kors. [↩]