Konsekvenser: Hukommelse

For å beskytte oss lagres inntrykkene fra en traumatisk opplevelse annerledes enn minner fra dagliglivet.

Svært ofte i vår kliniske praksis møter vi pasienter med traumer som har hukommelsesproblemer. Personen kan ha problemer med å huske hele eller deler av den traumatiske hendelsen. De kan også ha problemer med at de husker deler av hendelser alt for godt, eller de kan ha mer generelle problemer med hukommelsen. Alle disse utfordringene kan forstås i lys av hvordan hjernen fungerer og reagerer under fare¹.

Oppmerksomhet

I foregående deler av kurset har vi sett at når vi blir redde, så snevres oppmerksomheten inn mot det som oppleves som farlig, og det som er rundt får mindre oppmerksomhet. Lagring av minner i  hukommelsen  henger også sammen med  fokus for oppmerksomhet under en hendelse. Det som er utenfor fokus  blir ikke lagret i hukommelsen på samme måte. For eksempel så kan man huske selve overgrepet, overgriper, og kanskje rommet, men ikke nødvendigvis hvordan huset ellers så ut. Det vil si at fare påvirker hva som prosesseres og hva som huskes i etterkant².

Fragmenterte minner

Vi har tidligere nevnt at når vi er redde og amygdala varsler om fare, så blir det dårligere forbindelse mellom de lavere delene av hjernen og tenkehjernen med hippocampus³. Dette er negativt for hukommelsen om hendelsen. Hippocampus er sentral for utformingen av minner, men vi er avhengig av hele hjernen for å få et helhetlig og meningsfylt minne. Derfor kan minner som skapes i situasjoner med sterk frykt bli fragmenterte. Minnet fra hendelsen koples ikke sammen med tidligere minner på vanlig måte. Dette fører til at minnet fra hendelsen gjerne er oppdelte men livaktige inntrykk som ikke er plassert i kronologisk rekkefølge. Minnene blir heller ikke satt inn i en større personlig eller kunnskapsmessig sammenheng.

Språk og minner

I motsetning til lagringsproblemer i tenkehjernen, har amygdala lagret sentrale trekk ved de skremmende situasjonene vi har opplevd. Generelt husker vi hendelser med sterke følelser godt. Det kan videre se ut til at vi husker svært skremmende hendelser ekstra godt, og at dette medvirker til flashbacks¹.

I tillegg til at amygdala setter i gang fryktresponser under en hendelse, vil amygdala også sette i gang fryktresponser når terapeuter eller andre spør om hva som hendte. Dette er ofte svært skremmende. Et ytterligere moment som kan gjøre traumebehandling vanskelig er at språksentrene våre ligger i tenkehjernen. Siden forbindelsene mellom tenkehjernen og resten av hjernen ikke er så gode under aktivering, bidrar dette til at personen gjerne har vansker med å sette ord på de opplevelsene den har⁴. Dette bidrar i sin tur til å gjøre det vanskeligere å sette hendelsen inn i en meningsfull sammenheng⁵.

Alle de ovennevnte momentene bidrar til at skremmende minner ikke er like enkle å håndtere og sette ord på som vanlige minner. Svært mange opplever minnene som uhåndterbare.

Læringsproblemer

De ulike sidene ved fryktreaksjonene gjør at personer med traumer ofte har en årvåkenhet som gjør at de lett blir distrahert og dermed ikke lagrer informasjon. De kan også ha problemer med å være fokuserte og tilstede, og går oftere glipp av det som skjer rundt dem. I begge tilfeller vil de kunne ha problemer med å huske dagligdagse gjøremål og avtaler. Dårlig søvn med mareritt over lengre tid kan også være medvirkende faktorer til hukommelsesproblemer.

1. Storm, T., Engberg, M., & Balkenius, C. (2013). Amygdala activity and flashbacks in PTSD–A review. Lund University Cognitive Studies, 156. Hentet 19.03.15 [↩] [↩]
2. Melinder, A., Fuglestvedt, M. & Rommetveit, G. H. (2005). Barns minner om traumatiske hendelser fra et kognitivt utviklingsperspektiv: Tsunamikatastrofen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 12, 1130-1137. [↩]
3. Shin, L. M., Rauch, S. L., & Pitman, R. K. (2006). Amygdala, medial prefrontal cortex, and hippocampal function in PTSD. Annals of the New York Academy of Sciences, 1071, 67-79. [↩]
4. Arden, J. (2011). PTSD, neurodynamics and memory. Psychotherapy in Australia, 17, 14-24. [↩]
5. Wild, J., & Gur, R. C. (2008). Verbal memory and treatment response in post-traumatic stress disorder. The British Journal of Psychiatry, 193, 254-255. [↩]