Forekomst

Måling av den faktiske forekomsten av traumer i en populasjon er en vanskelig og usikker øvelse som avhenger av gode metoder og korrekt rapportering.

Det meste av forskning på forekomst av traumer er forskning på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Siden PTSD er en diagnose, og dermed en samling av symptomer, kan årsakene til PTSD være både enkeltstående, gjentatte og vedvarende hendelser. Det er relativt få studier som spesifikt har sett på antall potensielt traumatiske hendelser i sammenheng med PTSD.

Dersom man ser på hele befolkningen i Norge ligger forekomsten av PTSD på rundt 9 prosent ((Dyregrov, A. (2004). Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidskrift for Norsk Psykologforening, 41, 2-9.)). Det ble i 1995 foretatt en undersøkelse av livstidsforekomsten av PTSD i Lofoten og Oslo. Der fant man at livstidsforekomsten var 8,8 prosent totalt sett i befolkningen, og at det ikke var forskjeller mellom Oslo og Lofoten ((Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg). Bergen: Bokforlaget.)). I andre land finner man forekomst av PTSD i samme størrelsesorden ((Dyregrov, A. (2004). Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidskrift for Norsk Psykologforening, 41, 2-9.)).

Variasjoner

Andelen som utvikler PTSD etter potensielt traumatiske hendelser varierer. En undersøkelse fant at blant de som hadde fått en fysisk skade under potensielt traumatiske hendelser så varierte forekomsten mellom 17.5 og 42 prosent ((Dyregrov, A. (2004). Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidskrift for Norsk Psykologforening, 41, 2-9.)). Ehlers, Mayou og Bryant ((Ehlers A.; Mayou R.A., & Bryant B. (1998). Psychological predictors of chronic posttraumatic stress disorder after motor vehicle accidents. Journal of abnormal psychology, 107(3), 508.)) fant en forekomst på 23 prosent etter tre måneder og 16.5 prosent etter ett år i en studie av mennesker som hadde vært utsatt for trafikkulykker.

En studie som undersøkte hvordan det gikk med ansatte i regjeringskvartalet som opplevde bombingen 22. juli 2011, viste at 24 prosent hadde PTSD 10 måneder etter hendelsen ((Hansen, M. B., Nissen, A., & Heir, T. (2013). Proximity to terror and post-traumatic stress: a follow-up survey of governmental employees after the 2011 Oslo bombing attack. BMJ open, 3. doi:10.1136/bmjopen-2013-002692)). En annen studie som følger ungdommene som var på Utøya 22. juli 2011, fant et halvt år etter terroranslaget at omlag 50 prosent hadde symptomer som tilsvarte eller var på grensen til PTSD ((Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2012). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011»: En oppsummering av første intervjurunde. Hentet 16. februar 2014.)).

Dyregrov et al¹ fant at mer enn halvparten av de som mistet et barn ved selvmord, barneulykker eller plutselig spedbarnsdød utviklet alvorlige posttraumatiske vansker og kompliserte sorgreaksjoner i løpet av en oppfølgingsperiode på et og et halvt år.

En undersøkelse av veteraner fra Afghanistan fant på sin side at kun 9,9 prosent av de som svarte, hadde moderate til alvorlige stressplager første måned etter hjemkomsten. Du kan lese mer om veteraner under kilder til fordypning.

Barn og unge

Det er usikkert hvor mange barn og unge som opplever traumatiserende hendelser, og det er usikkert hvor mange som utvikler PTSD etter å ha vært utsatt for traumer. Forskningen rapporterer stor variasjon i forekomst. En nylig metaanalyse viste en gjennomsnittlig forekomst av traumer hos barn og unge på 15.9 prosent². Det betyr at om lag en av seks barn eller ungdom utviklet PTSD etter eksponering for traumer, med stor variasjon basert på traumets art. Etter et ikke-relasjonelt traume var forekomsten på rundt ti prosent, mens en av fire utviklet PTSD etter et relasjonstraume.

Rapportering

En av årsakene til at forekomsten varierer betydelig grad skyldes manglende rapportering. I en norsk undersøkelse fra barne- og ungdomspsykiatrien var det stort sprik mellom andel utsatte rapportert i journalsystemet, og andelen utsatte ved direkte spørsmål ((Reigstad, B, Jørgensen, K, Wichstrøm L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalences and correlates. Nordic Journal of Psychiatry,60, 58-66.)). I journalsystemet var det registrert 1.6 prosent seksuelle overgrep av familiemedlemmer, 1.9 prosent seksuelle overgrep av noen utenfor familie, og 0.4 prosent fysisk mishandling. Til forskjell fra dette rapporterte 60 prosent av et utvalg på 129 pasienter at de hadde vært utsatt for vold eller overgrep når de ble spurt direkte. I gruppen som helhet rapporterte 33.9 prosent fysisk mishandling, 28.8 prosent seksuelle overgrep, og 28.1 prosent neglekt. Det er verdt å merke seg at en firedel av utvalget rapporterte om mer enn en form for overgrep eller mishandling³.

1. Dyregrov, K.; Nordanger, D.; & Dyregrov, A. (2003). Predictors of psychosocial stress after suicide, SIDS and accidents. Death Studies, 27,143-165. [↩]
2. Alisic, E.; Zalta, A.K.,  van Wesel, F.,  Larsen, S.E., Hafstad, G.S., Hassanpour, K., &  Smid, G. (2014). Rates of post-traumatic stress disorder in trauma-exposed children and adolescents: meta-analysis. The British Journal of Psychiatry, 204(5), 335-340 [↩]
3. Reigstad, B, Jørgensen, K, Wichstrøm L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalences and correlates. Nordic Journal of Psychiatry,60, 58-66. [↩]