Tolking: Kilder til fordypning

Praktiske råd

Råd om hva du kan gjøre for å bli en best mulig tolkebruker

• Sett av god tid til tolkesamtalen. En tommelfingerregel er at samtaler med tolk vil ta minst dobbelt så lang tid, ettersom alt skal sies to ganger.
• Bruk et så klart språk som mulig. Unngå å bruke ordtak og metaforer. Still bare ett spørsmål om gangen, ikke mange spørsmål på en gang.
• Henvend deg direkte til pasienten, og hold øyekontakt. Henvend deg ikke til tolken.
• Still kontrollspørsmål underveis for å vurdere hva samtalepartneren forstår.
• Spør aldri om tolkens mening om saken. Ikke trekk tolken inn som part.
• Husk å avtale pause med tolken (vanligvis trenger tolken pause etter 45 minutter).
• Respekter også tolkens tid. Tolken kan ha andre oppdrag som venter.
• Det å tolke kan være en krevende oppgave. Tolker er ikke ”språkmaskiner”, men mennesker som kan bli sterkt følelsesmessig påvirket av arbeidet sitt. Tolking skjer i ”jeg-form”. Dette kan gjøre det vanskelig for tolken å distansere seg fra innholdet, sammenlignet med det å lese eller høre om en traumatisk hendelse¹. Hvis du vet at samtalen kommer til å bli krevende; ha gjerne en forsamtale med tolken. Hvis mulig, kan du også tilby tolken en kort samtale etter konsultasjonen, avhengig av tolkens ønsker og behov. Tolker får i varierende grad tilbud om veiledning fra sine arbeidsgivere².

Se også:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). (2011). Når du trenger tolk. Veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Nettsted

• Tolkeportalen

E-læringskurs om tolking

• e-læringsprogram om tolking for helsepersonell

1. Muller, R. (2012) Vicariuos trauma and the professional interpreter. The trauma and mental health report. [↩]
2. Nordmo, G. & Ringel, H. (2006). Supervisjon for tolker. Master of Science i ”supervisjon og coaching” ved Donau-Universitet i Krems, Østerrike. Oslo: RVTS-Øst. [↩]