Tolking

Illustrasjon av figurer som kommuniserer.

God kommunikasjon mellom pasient og helsearbeider er grunnleggende for å gi god behandling.

Lik tilgang til tjenester av god kvalitet forutsetter i mange tilfeller tilrettelagt informasjon og kommunikasjon via tolk. Likeverdige tjenester til hele befolkningen er også et uttalt mål for helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Pasientens rett til bruk av tolk er indirekte nedfelt i Helsepersonelloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og Forvaltningsloven. Myndighetene forventer at helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter, uavhengig av språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker¹.,²

Det er et dokumentert underforbruk av tolketjenester i helsetjenesten, og familiemedlemmer eller andre ukvalifiserte personer benyttes ofte som tolk³,⁴. Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) anmodet i 2009 norske myndigheter om å prioritere bedre tilgjengelighet og hyppigere bruk av kvalifisert tolking i helsesektoren⁵

Manglende bruk av kvalifiserte tolker kan medføre alvorlige konsekvenser for pasientene. Det finnes eksempler på at dødsfall har vært knyttet til kommunikasjonsproblemer⁶,⁷.

Denne filmen gir et eksempel på en pasient som trenger tolk og hva som kan skje hvis man velger å ikke bruke profesjonelle tolker:

Bruk av tolk er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i seg selv. Å være en god tolkebruker krever øvelse. I tillegg er det gjerne en del vurderinger som må gjøres i forbindelse med tolkebruk. Intervjuet med Amman illustrerer en av dem.

Dersom du har behov for mer informasjon om bruk av tolk, se kilder til fordypning og e-læringskursene nedenfor.

IMDi og Akershus universitetssykehus har utviklet et e-læringsprogram om tolking for helsepersonell.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. [↩]
Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) . [↩]
Kale, E. (2006). Vi tar det vi har” Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreundersøkelse. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse 2/2006. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. [↩]
Linnestad, H. & Buzungu, H.F. (2012) Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet: Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet i hovedstadsområdet. Oslo universitetssykehus. (Rapport 15 juni 2012/rev. 15.mai 2013). Oslo: Helse Sør-Øst og Oslo kommune. [↩]
Helsedirektoratet (2011) Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse og omsorgstjenestene. IS-1924. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011). God kommunikasjon via tolk. Kortversjon. IS-0338 [↩]
Saastad, E., Vangen, S., Frøen, J.F. (2007) Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study. Acta Obstetricia et Gynecologica 86, 444-450. [↩]
Moss avis (2009) Manglet tolk – kvinne døde. Artikkel fra 08.12.2009. Hentet 27. februar 2015 [↩]

Kilder til fordypning

Praktiske råd:

Hva du kan gjøre for å bli en best mulig tolkebruker:

Sett av god tid til tolkesamtalen. En tommelfingerregel er at samtaler med tolk vil ta minst dobbelt så lang tid, ettersom alt skal sies to ganger.
Bruk et så klart språk som mulig. Unngå å bruke ordtak og metaforer. Still bare ett spørsmål om gangen, ikke mange spørsmål på en gang.
Henvend deg direkte til pasienten, og hold øyekontakt. Henvend deg ikke til tolken.
Still kontrollspørsmål underveis for å vurdere hva samtalepartneren forstår.
Spør aldri om tolkens mening om saken. Ikke trekk tolken inn som part.
Husk å avtale pause med tolken (vanligvis trenger tolken pause etter 45 minutter).
Respekter også tolkens tid. Tolken kan ha andre oppdrag som venter.
Det å tolke kan være en krevende oppgave. Tolker er ikke ”språkmaskiner”, men mennesker som kan bli sterkt følelsesmessig påvirket av arbeidet sitt. Tolking skjer i ”jeg-form”. Dette kan gjøre det vanskelig for tolken å distansere seg fra innholdet, sammenlignet med det å lese eller høre om en traumatisk hendelse[8]. Hvis du vet at samtalen kommer til å bli krevende; ha gjerne en forsamtale med tolken. Hvis mulig, kan du også tilby tolken en kort samtale etter konsultasjonen, avhengig av tolkens ønsker og behov. Tolker får i varierende grad tilbud om veiledning fra sine arbeidsgivere[9].