Kriser versus traumer

Krise er et gammelt gresk begrep som opprinnelig betydde avgjørelse, avgjørende vending, eller plutselig forandring.

Ulike typer psykologiske kriser

I dag brukes begrepet “krise” innen en rekke områder, men i denne sammenhengen dreier det seg om psykologiske kriser. Begrepet krise kan brukes både for å beskrive en hendelse og for å beskrive en tilstand hos et menneske. Psykologiske kriser kan kategoriseres på ulike måter¹. Vi kan for eksempel dele de inn i:

Livskriser, som det å bli pensjonist eller å flytte hjemmefra.
Psykososiale belastninger, som det å ha en kronisk sykdom, arbeidsledighet, eller å oppleve at en slektning blir fengslet.
Potensielt traumatiske hendelser, som ulykker, seksuelle overgrep, naturkatastrofer og krig.

Som regel er det den siste formen for krise som har de alvorligste konsekvensene og som man trenger hjelp til å håndtere.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at også de to første formene for kriser kan være veldig belastende. Særlig hvis de kommer i tillegg til andre utfordringer, som for eksempel psykiske lidelser eller tidligere traumer. Det kan også hende at en krise utvikler seg i en alvorlig retning, som når partene i et samlivsbrudd går over til å bruke psykisk- eller fysisk vold. I fortsettelsen skal vi ha et hovedfokus på potensielt traumatiske hendelser.

Diagram med Livskriser, psykososiale belastninger og potensielt traumatiske hendelser i en sirkel

Kritiske, katastrofale og potensielt traumatiske hendelser

I dagliglivet kan vi oppleve at andre omtaler selv den minste utfordring som «traumatisk». Dette er kanskje ikke så rart, siden begrepene stress, kriser og traumer er overlappende² Et begrep som kan bidra til nyansering kan være kritiske hendelser. I følge Flannery og Everly³ er en kritisk hendelse enhver stressende hendelse som har potensial til å gi en kriserespons hos mange mennesker.

Med kriserespons mener man:

At ens psykologiske balanse har blitt forstyrret.
At vanlige mestringsmekanismer ikke har klart å gjenopprette balansen.
At hendelsen har ført til en tydelig funksjonsnedsettelse.

Gjennom denne definisjonen blir det klart at hendelsene man sikter til er så alvorlige at ikke bare sårbare personer, men svært mange vil få reaksjoner. Hendelsene fører også til at man blir berørt i en slik grad at det går utover hvordan man fungerer i dagliglivet. Kriseresponsen er imidlertid forbigående.

Traume

Begrepet traume kommer også fra gresk og betyr sår. Traumer er derfor vedvarende konsekvenser av hendelser på samme måte som ved store fysiske sår. Dette er også grunnen til at man bør bruke uttrykket kritiske hendelser eller potensielt traumatiske hendelser når man snakker om hendelsene i seg selv.

Eksempel: En spesifikk båtulykke kan føre til at noen får en kriserespons, mens andre får et traume.

Poenget avspeiles også i befolkningsundersøkelser der man har funnet at omkring halvparten av befolkningen har opplevd potensielt traumatiske hendelser, men betydelig færre har traumer⁴ .

Definisjoner

Konsekvensene av en hendelse kan ha ulik grad av påvirkning på enkeltindivider og hele samfunn. Atle Dyregrov skiller ikke mellom kriser og kritiske hendelser, men bruker begrepet krise om hendelser av mindre omfang eller som involverer få mennesker av gangen. Hvis mange mennesker er involvert bruker han begrepet katastrofe. Innen medisinen blir katastrofer ofte definert som hendelser der antall skadde overstiger den lokale behandlingskapasiteten⁵ . Det er likevel ikke en tydelig forskjell mellom kritiske hendelser og katastrofer.

Et eksempel på et grensetilfelle er ulykken på innfartsveien til Tromsø i 2011 der to biler, en minibuss og en større buss var involvert. Utfallet av ulykken var at fem personer døde og 59 personer ble sendt til sykehus for medisinsk undersøkelse. Ulykken kan man beskrive som en kritisk eller potensielt traumatisk hendelse. I tillegg ble det slått katastrofealarm ved sykehuset⁶.

Engelske definisjoner

På engelsk deles katastrofer inn i disaster og catastrophe. Catastrophe innebærer at infrastruktur slik som veier og flyplasser ødelegges. Dette fører til at hjelp ikke kommer inn, og folk ikke kommer ut av katastrofeområdet. Videre kan folk ha problemer med å få tak i rent drikkevann, mat, klær, og hjemmene deres kan være ødelagt. Disasters har ikke dette omfanget. Dette skillet er spesielt viktig for personer som jobber med beredskapsplanlegging⁷, men det er grunn til å tro at også de psykologiske skadene er størst ved catastrophes.

Hva kjennetegner potensielt traumatiske hendelser?

Potensielt traumatiske hendelser er kjennetegnet av at de er av svært truende eller katastrofal karakter. De er som regel svært intense og gir sterke sanseinntrykk. I de aller fleste tilfellene reagerer personen med sterk angst, hjelpeløshet eller frykt⁵.

Trusselen under hendelsen kan være rettet mot ens egen fysiske eller psykiske integritet, men den kan også være rettet mot andre som står en nær, eller som er i ens fysiske nærhet. Mange potensielt traumatiske hendelser innebærer også svik, eller tap av trygghetsskapende relasjoner⁸ Dette kan være fordi noen dør, fordi noen som sto oss nær var årsaken til hendelsen, eller fordi noen vi trodde skulle bidra med hjelp ikke gjorde det.

Potensielt traumatiske hendelser kan endre våre grunnleggende antakelser om verden. Dette kan være grunnleggende oppfattelser av at vi har kontroll, at andre mennesker i utgangspunktet er gode, eller at verden er forutsigbar og et trygt sted å være⁹.

Inndeling av potensielt traumatiske hendelser

Potensielt traumatiske hendelser kan deles inn i kategorier. Det er vanlig å skille mellom naturkatastrofer og menneskeskapte kritiske hendelser eller katastrofer¹⁰,¹¹.

Til tross for kategoriene så er det glidende overganger mellom hva som er menneskeskapt og hva som er naturkatastrofer⁵. For eksempel kan man plassere Tsjernobyl-ulykken i begge kategoriene, inkludert underkategorien teknologiske katastrofer.

Skadevirkninger

Forskning viser at menneskeskapte kritiske hendelser og katastrofer oftere gir større eller mer varige psykiske skader enn naturkatastrofer⁹,¹². Likevel finnes det ingen entydige forklaringer på hvorfor det er slik. En av de sterkeste hypotesene går ut på at forskjellene i psykiske skader skyldes graden av fysisk- og psykologisk
nærhet til hendelsen Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.)) ,¹³. Med fysisk nærhet mener man den fysiske avstanden mellom en selv og hendelsen, samt hvor direkte man blir fysisk eller materielt berørt. Med psykologisk nærhet mener man hvor psykologisk nær man er den utsatte, og i hvilken grad man blant annet blir emosjonelt berørt. Dette kan variere fra at en selv blir utsatt, til at man ser noen ukjente, for eksempel på TV, blir utsatt. Ved et innbrudd blir for eksempel alle de som bor i hjemmet direkte berørt ved at uvedkommende kommer inn og krenker den private sfæren, samt at de mister eiendeler. Ved en flom kan mange flere bare bli indirekte berørt ved at den for eksempel rammer dalføret, men kun ødelegger noen få av husene som finnes. Hypotesen er altså at naturkatastrofer gir flere indirekte berørte enn menneskeskapte katastrofer, noe som i gjennomsnitt fører til mindre psykologiske skadevirkninger¹¹.

Spørsmål

Hvilke likheter og forskjeller tenker du det er mellom kriser og traumer?
List opp noen ulike kategorier av kriser.
Hvilke faktorer tror du spesielt bidrar til å øke alvorlighetsgraden av potensielt traumatiske hendelser?

Malt, U.F. (2012). Lærebok i psykiatri (3.utgave). Oslo: Gyldendal [↩]
Yeager, K. R., & Roberts, A. R. (2003). Differentiating among stress, acute stress disorder, crisis episodes, trauma, and PTSD: Paradigm and treatment goals. Brief Treatment and Crisis Intervention, 3, 3-25. [↩]
Flannery, R. B., & Everly, G. S. (2000). Crisis intervention: A review. International Journal of Emergency Mental Health, 2, 119-126. [↩]
Scott, J., Chant, D., Andrews, G., Martin, G., & McGrath, J. (2007). Association between trauma exposure and delusional experiences in a large community-based sample. The British Journal of Psychiatry, 190, 339-343 [↩]
Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [↩] [↩] [↩]
Slo full katastofealarm – iTromsø (07.01.2011.) Hentet 20. januar 2015 [↩]
Quarantelli, E.L. (2000). Emergencies, disaster and catastrophes are different phenomena. Preliminary paper (University of Delaware. Disaster Research Center), no. 304. Hentet 13. februar 2014 [↩]
Freyd, J.J. (2008). I G. Reyes, J.D. Elhai, & J.D.Ford (red). Encyclopedia of Psychological Trauma. (s. 76). New York: John Wiley & Sons. [↩]
Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 disaster victims speak: Part I. An empirical review of the empirical literature, 1981–2001. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, 65, 207-239. [↩] [↩]
Pidgeon, N., & O’Leary, M. (2000). Man-made disasters: why technology and organizations (sometimes) fail. Safety Science, 34, 15-30. [↩]
Galea, S., Nandi, A., & Vlahov, D. (2005). The epidemiology of post-traumatic stress disorder after disasters. Epidemiologic Reviews, 27, 78-91. [↩] [↩]
Gustafsson, P.E., Nilsson, D. & Svedin, C.G. (2009). Polytraumatization and psychological symptoms in children and adolescents. European Child & Adolescent Psychiatry 18, 274-283. [↩]
Bonanno, G. A., Westphal, M., & Mancini, A. D. (2011). Resilience to loss and potential trauma. Annual Review of Clinical Psychology, 7, 511-535. [↩]

Forrige Kapittel

Tilbake til Kapittel

Neste Delkapittel