Konsekvenser: Dissosiasjon
Som det ble forklart under type I traumer er dissosiasjon en automatisk overlevelsesmekanisme som trer i kraft når situasjonen er utålelig og ikke til å holde ut.
Personer som har reagert med dissosiasjon ved én hendelse har også senere en tilbøyelighet til å reagere med dissosiasjon ved påminnelser om den traumatiske hendelsen, eller ved nye traumatiske hendelser1. Kanskje er det derfor man ved type II traumer gjerne ser mer vedvarende og komplekse former for dissosiasjon? Forskningsresultatene synes i alle fall å vise at dissosiasjon ikke kun er en følgetilstand etter eksplisitte traumer, slik som mishandling, vold eller seksuelle overgrep. Dissosiasjon kan også følge av «skjulte traumer», slik som vanskjøtsel, følelsesmessig forsømmelse eller ”neglekt”2.
Autopilot
Dissosiasjon skjer på autopilot og ubevisst, med raske vekslinger mellom bevissthetstilstander eller ulike deler av personligheten. Omkostningene er mange fordi hver del kobler ut og distanserer seg fra andre deler, spesifikke bevissthetstilstander, følelser og kropp. Personens manglende evne til å være tilstede gir hukommelsestap, og delene som bærer livaktige minner om de traumatiske hendelsene kan bidra med en opplevelse av å være i overhengende fare i dag. En forstyrret opplevelse av tid og sted er derfor et sentralt kjennetegn ved dissosiasjon3.
Dissosiasjon har ofte et kroppslig aspekt. Personen kan ha et forstyrret forhold til og være «frakoplet» sin egen kropp. Videre kan personen mangle smertesans eller ha ”uforklarlige” smerter, ha problemer med å styre bevegelser eller problemer med å regulere matinntak3.
Uttrykk
Når oppmerksomheten snevres inn, hukommelse og bevissthet fragmenteres, svekkes også evnen til regulering av eget sinn, egne følelser og egen kropp og egen atferd. Dette kommer til uttrykk i form av et spekter av psykiske og fysiske symptomer på tvers av tradisjonelle diagnostiske tilstander.
Dyp ambivalens er et sentralt kjennetegn ved strukturell dissosiasjon ettersom ulike deler står i et motsetningsforhold til hverandre. Indre stemmer kan uttrykke ambivalens og konflikt mellom deler.
Deler kan også komme til uttrykk gjennom et mangfold av psykiske og fysiske symptomer.
- Aggresjon, selvskading og suicidalitet kan handle om forsvar og beskyttelse, eller unngåelse og flukt.
- Depresjon kan handle om unngåelse, eventuelt kombinert med underkastelse, men også om angrep rettet mot en selv.
- Rusatferd vitner ofte om flukt og unngåelse overfor ubehag knyttet til traumatiske minner. Selvdestruktiv rusatferd kan også handle om en aggressiv del som retter sinnet innover.
- Skremte deler kan utløses av triggere og komme til uttrykk i angst og panikk reaksjoner.
- Smerter og andre fysiske symptomer kan være uttrykk for deler og vitne om overveldende kroppslige erfaringer og spenningstilstander4.
Sammenheng med fryktresponser
Forståelsen som springer ut av strukturell dissosiasjon kan være nyttig når man sammen med pasienten utforsker ulike sider ved pasienten. Delene har en historie: de er der med en god grunn. Deler er imidlertid komplekse fenomen utenfor egen bevissthet og det er krevende å utforske deler som er bærere av smertefulle erfaringer. Likevel er det å erkjenne og akseptere skremmende, skremte, skjulte og skambelagte deler en sentral terapeutisk oppgave5.
Som et eksempel kan indre stemmer tilhøre ulike deler av personligheten og man kan sammen med pasienten undres over deres funksjon (beskyttelse og kamp, flukt og unngåelse, overgivelse osv.) I utforskning av stemmer kan en støte på sinte, straffende og skremmende deler i kampmodus og på skremte barnedeler som er bærere av tause erfaringer på ulike alderstrinn. Den terapeutiske prosess som springer ut av en slik forståelse kan bidra til å koble på ”det kloke selvet” og gjenvinne overordnet styring og regulering av hele seg.
Mogens Albæk ved RVTS Sør har laget en film for å forklare strukturell dissosiasjon og dissosiasjon som symptomer:
- Schauer, M. & Elbert, T. (2010). Dissociation Following Traumatic Stress. Zeitschrift fur Psychlogie/ Journal of Psychology, 218(2): 109-127 [↩]
- Dutra, L., Bureau, J. F., Holmes, B., Lyubchik, A., & Lyons-Ruth, K. (2009). Quality of early care and childhood trauma: A prospective study of developmental pathways to dissociation. The Journal of nervous and mental disease, 197(6), 383. [↩]
- Nijenhuis, E., van der Hart, O., & Steele, K. (2010). Trauma-related structural dissociation of the personality. The Journal for Neurocognitive Research, 52, 1-23 [↩] [↩]
- Nijenhuis, E. R., & Van der Hart, O. (2011). Dissociation in trauma: A new definition and comparison with previous formulations. Journal of Trauma & Dissociation, 12, 416-445. [↩]
- Fisher, J. (2014). Trauma and violence: Working with Self-harm, Aggression and Suicidality. Foredrag Felix konferansesenter, Oslo, september 2014. [↩]