Konsekvenser: Skyld og skam
Mennesker som har opplevd traumatiske hendelser kan ofte føle på skyld og skam.
Skyld og skam kan være bakenforliggende årsaker til psykiske lidelser. Den enkelte kan også oppleve skyld eller skam på grunn av en psykisk lidelse, noe som bidrar til å vedlikeholde eller komplisere en traumetilstand. Eksempler på tilstander som lett knyttes til skam og skyld er depresjon, angst, psykoselidelser og ruslidelser.
Skyld ved type I traumer
Skyldfølelse kan deles inn etter hva man har skyldfølelse for1. Etter potensielt traumatiske hendelser anklager ofte den utsatte seg selv for det den gjorde eller unnlot å gjøre. Ekstreme situasjoner kan stille en i umulige valgsituasjoner og føre til valg en ikke kan overskue konsekvensene av. For eksempel rapporterte 44 prosent av ungdommene som overlevde Utøya skyldfølelse. Politisk forfulgte flyktninger kan slite med skyldfølelse for sitt engasjement, hvis familie eller venner i hjemlandet utsettes for forfølgelse på grunn av dem.
Overlevelsesskyld er en relativt vanlig følelse av irrasjonell skyld som overlevende etter alvorlige hendelser og krig kan føle overfor dem som omkom. Flyktninger som selv er i sikkerhet, men som opplever at familien som ble igjen i hjemlandet blir drept, mens de selv har kommet i sikkerhet, kan få sterk skyldfølelse.
Å være vitne til andres lidelse uten å kunne hjelpe, kan oppleves som mer belastende enn selv å bli utsatt for mishandling. I denne sammenhengen brukes gjerne begrepet «tilskuerskyld». Flyktninger kan ha vært vitne til at andre mennesker har blitt torturert, mishandlet og drept, uten å ha vært i stand til å gjøre noe. Pasienter som i barneår opplevde at et familiemedlem ble utsatt for vold, kan på samme måte ha skyldfølelse for at de ikke gjorde noe, til tross for at de da var barn og det var begrenset hva de kunne gjort. I tillegg til det ovennenvte kan skyld og skamfølelser etter traumatiske enkelthendelser kan imidlertid komplisere sorgprosessen for de etterlatte. De etterlatte kan føle seg forpliktet til å føle skyld og skam og tenke at fravær av slike følelser innebærer at de har glemt den avdøde.
- Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Oslo: Universitetsforlaget. [↩]