Konsekvenser: Relasjonelle konsekvenser

Gjentatte og vedvarende traumer kan ha konsekvenser som påvirker evnen til sosial deltakelse og til å inngå i relasjoner. Vi skal her nevne noen av dem.

Et dårlig regulert nervesystem

Et velregulert nervesystem er en forutsetning for sosial kommunikasjon og sosial deltagelse. Det er tett forbindelse mellom nervene som styrer ansiktsuttrykk og blikkontakt og nervene som regulerer hjertefrekvens og indre organers aktivitet¹.

Dersom en person er overaktivert eller underaktivert vil dette kunne avleses i mimikk og kroppsholdning. Personen signaliserer da at vedkommende ikke har kapasitet til gjensidig sosialt samspill.

Skjevutviklet mentaliseringsevne

Sosiale ferdigheter utvikles i tidlig alder innen rammen av trygge tilknytningsrelasjoner². Et nyttig begrep i denne sammenhengen er mentalisering, som beskriver både evnen til å tolke sosiale signaler og evne til å forstå egne følelser². Hvis et barn i løpet av den tidlige utviklingen konstant er innstilt på fare, vil de sosiale ferdighetene bli underutviklet. Barnet vil få problemer med å sette seg inn i andres tanker, følelser og hensikter med en tendens til systematisk å feiltolke sosiale signaler². De vil også få problemer med å gjenkjenne og forstå egne følelser. Det er nettopp dette man ser hos mennesker med kompleks PTSD. De strever både med kontakten innover i egen kropp, og med kontakten utover til andre.

Tillit og mistillit

Dersom det er omsorgsgiver som forsømmer og krenker kan handlingene kombinert med avhengighet og ambivalens gjøre det vanskelig å identifisere hvem man kan ha tillit til³. Relasjonen til omsorgsgiveren kan ikke brukes som en hensiktsmessig mal, og barnet må derfor selv finne en strategi for å håndtere kontakt med andre. Dette kan resultere i en grunnleggende mistillit til andre mennesker eller manglende empati. Alternativt kan barnet benytte en motsatt strategi, med en ukritisk tilnærming til eller en overdreven innlevelse i andre⁴. Strategiene fortsetter gjerne inn i voksen alder.

Ekstreme traumer i voksen alder, slik som tortur, kan ha tilsvarende konsekvenser.

Selvfølelse

Som vi vil komme tilbake til innebærer komplekse traumer svært ofte en forstyrret selvfølelse, med sterke innslag av mindreverd, skyld og skam⁴. Skammen utgjør gjerne et stort i hinder i sosial kontakt, noe som igjen reduserer muligheten for positiv sosial kontakt, svekker sosiale ferdigheter, og bidrar til en kronifisering av symptomer⁵.

1. Porges, S. W. (2001). The polyvagal theory: phylogenetic substrates of a social nervous system. International Journal of Psychophysiology, 42(2), 123-146. [↩]
2. Fonagy, P., Gergely, G., & Jurist, E. L. (Eds.). (2004). Affect regulation, mentalization and the development of the self. London: Karnac books. [↩] [↩] [↩]
3. Terr, L. C. (1991). Childhood traumas: An outline and overview. American journal of psychiatry, 148, 10-20. [↩]
4. Van der Kolk, B. A. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), 401–408. [↩] [↩]
5. Cloitre, M., Courtois, C.A., Ford, J.D., Green, B.L., Alexander, P., Briere, J., Herman, J.L.,Lanius, R., Stolbach, B.C.,Spinazzola, J., Van der Kolk, B.A., Van der Hart, O. (2012). The ISTSSExpert Consensus Treatment Guidelines for Complex PTSD in Adults. Hentet fra http://www.istss.org [↩]