Antatte mekanismer

Det er flere mekanismer som kan bidra til selvmordsatferd hos traumatiserte.

Nedenfor har vi nevnt noen av dem.

Dose -respons

”Dose” kan i denne sammenheng defineres som traumets alvorlighetsgrad når det gjelder varighet, antall traumatiske hendelser, grad av mulig livsfare i situasjonen og om den traumatiske hendelsen var et resultat av menneskelig vilje eller var et uhell. I en slik forståelsesramme er det naturlig å tenke. ”Jo større dose – jo større risiko”. Flere studier har vist dose-respons forhold for seksuelle overgrep mot barn når det gjelder risiko for senere selvmordsatferd. For personer som har vært i krigstjeneste er det evidens for dose-responsforhold når det gjelder risiko for å utvikle traumer¹.

Generaliserende hukommelse

Overgenerell autobiografisk hukommelse er et fenomen som man antar kan øke risiko for selvmord. Overgenerell autobiografisk hukommelse innebærer at man har redusert evne til å huske spesifikke minner fra fortiden. I stedet husker man mer generelt om fortiden. Studier har vist at selvmordstruede personer kan ha problemer når det gjelder å huske spesifikke positive hendelser fra egen fortid. Hypotesen er at selvmordstruede plages av vanskelige påtrengende minner og at den overgenerelle hukommelsen har en følelsesmessig regulerende funksjon, ved at den skaper avstand til disse minnene. Denne mindre spesifikke måten å huske på, kan med andre ord gi lindring, men kan på sikt bidra til andre eller ytterligere problemer. Den mindre spesifikke måten å huske på kan bidra til den manglende evnen til problemløsning som man ofte kan se hos selvmordstruede mennesker¹.

Andre kognitive mekanismer

Ved depressive plager kan man se lav selvfølelse, hjelpeløshet, håpløshet, rigid eller “svart-hvitt” tenking, selektiv oppfattelse og negative fortolkninger av årsaksforhold, skyld og ansvar. Mange av de samme fenomenene kan også ses ved traumer, og da spesielt type II Traumer.

Hos personer som sliter med traumer kan man ofte se selvdestruktiv atferd. Slik atferd kan medføre flere konsekvenser av negativ art. Selvskading påvirker egen helse, relasjoner til andre mennesker og opplevd livskvalitet. Slik selvdestruktiv atferd kan dog ses på som en regulerende mekanisme for egen atferd og egne følelser. Mange gir utrykk for at selvskading bidrar til en opplevelse av lindring av den psykiske smerten, tomhetsfølelsen og nummenheten. Andre opplever at selvskadingen gir en større opplevelse av kontroll når dissosiative symptomer trenger seg på.

Kontroll

Selvmordstruede kan oppleve en følelse av kontroll når de tenker på at de har mulighet til å ta sitt eget liv. Denne opplevelse av kontroll kan medføre en form for lindring, selv om en selvmordshandling kanskje aldri iverksettes. Andre motiver for selvmordsatferd kan være å skaffe seg eller opprettholde et bånd til andre mennesker. Aggressive følelser som egentlig skulle vært rettet mot andre kan også uttrykkes på denne måten.

Det er evidens for at selvmordsatferd både i den generelle befolkningen og i kliniske populasjoner kan ha sammenheng med traumatisk stress. Det er et behov for større kunnskap blant klinikere om sammenhengen mellom traumatisk stress og selvmordsatferd¹.

1. Mehlum, L. (2012). Traumatisk stress og suicidal atferd. Suicidologi, 17(3). [↩] [↩] [↩]